Gratis buss, gratis SFO, gratis tannhelse og gratis ferger. Hvis det er noe politikere er stolte av, så er det å gi folk noe gratis. Pussig nok er disse godene ganske kostbare å produsere, og slettes ikke gratis.
Nå skal jeg ikke gjøre meg dummere enn jeg er – jeg forstår at dette er et spørsmål om omfordeling. Poenget er bare at omfordeling er ikke det samme som gratis. Vi kan selvsagt være uenige både om hva som er rettferdig og hva som er praktisk, hva angår omfordeling. Det er visse problemer med den økonomiske effektiviteten av omfordelingen. La oss liste problemene med gratis:
- Priser er et viktig signal for å allokere knappe ressurser. Feilprising gir feilallokering.
- For lave priser fører til overforbruk og fortrenger andre produkter og tjenester
- Skattene må opp eller andre tjenester ned (hvor er spørsmålene om hvor mange sykepleiere som må sies opp?).
- Gratis gir ikke konkurser, så du får ikke noen kreativ destruksjon, som gir lavere vekst og innovasjon.
Høye skatter demper økonomisk vekst. Fordreining av prismekanismen gjør at økonomien ikke når sitt potensial for å gi forbrukerne den høyest mulige velferden. Gratis blir fort veldig dyrt.
TANSTAAFL.
