Skattepengene dine går til Air France-KLM og andre aktører som overtar ruinene etter flyselskapet SAS. Klassisk næringspolitisk feilslutning. La skattebetalerne beholde pengene og kreativ destruksjon løse problemet.
SAS restruktureres slik at eksisterende aksjonærer mister alt og usikrede kreditorer det aller meste. At selskaper, og ofte flyselskaper, går over ende er på ingen måte uvanlig. Det uvanlige er at den norske staten ga selskapet kriselån, som du har betalt for.
Dette er hva jeg tror har skjedd: SAS har sluppet opp for penger og bedt om et lån fra staten. Staten har tenkt at SAS er et viktig flyselskap som flyr til og fra norske flyplasser, og derfor sagt «ja», til forespørselen. Så har SAS svidd av pengene og gått i vifta.
Staten kan tape milliarder på SAS-prosess
I 2020 lånte Norge ut 1,5 milliarder kroner i kriselån til SAS. Flyselskapet har siden havnet i en prosess for å kvitte seg med gjeld og få inn mer penger fra investorer. Prosessen innebærer at dagens aksjonærer og kreditorer med lån uten sikkerhet etter alt å dømme vil tape pengene sine.
NRK har de siste dagene spurt Næringsdepartementet om de forventer å få tilbake pengene som ble lånt ut til SAS.
– Den norske stat er en uprioritert kreditor, og det jobbes for å begrense tapene. Vi har på nåværende tidspunkt ingen ytterligere kommentarer til den pågående prosessen, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap) til NRK.
NRK
Hva er galt her? Det er ikke at ingen så hvilken vei det gikk, snarere er feilen at ideen om å gi bort folks penger til kapitalister er sprø. Eller for å si det saklig, det er ikke etisk forsvarlig å redistribuere fra dem som har mest fra før til kapitaleiere. Kapitaleierne har kontraktsmessig akseptert forretningsrisikoen knyttet til sine investeringer. De vet godt at den som er med på leken må tåle steken.
Feilen i tankeeksperimentet over kan oppsummeres i uttrykket kreativ destruksjon. Det er ikke slik at om SAS går konk, så forsvinner flyene eller flyrutene. De tas over av andre aktører – som ledes som av en usynlig hånd til å opprettholde kommunikasjonstilbudene i Norge.
Vi trenger mer liberalisme og rasjonalitet i Næringsdepartementet og hele statsmaskineriet.
