I noen kulturer er det stor aksept for at myndighetene har nærmest ubegrenset makt og kan pløye alle utfordrere med brutale midler. Norge er ikke et slikt land, i hvertfall ikke juridisk sett.
Man kan derimot bli ganske overrasket over hvilke holdninger som finnes i deler av befolkningen og blant maktutøvere. Noen mennesker blir for eksempel sinte hvis noen vitser om kongehuset og bruker aktivt grunnlovens sovende paragraf mot slik fornærmelse til å skjerpe holdningene til vitsemakere. Enkelte politifolk, tollere og soldater ser også på det som sin oppgave å forsvare en stram linje av holdninger og normer. Prøv å levere en liberal kommentar eller bare en spøk om narkotika, sexhandel, respekt for statsmakten eller nasjonens stolthet ovenfor noen av disse nevnte, så vil du oppdage at det ikke er spesielt populært for å si det mildt. Det er selvfølgelig lov å ikke like all slags politisk kritikk eller humor! Problemet oppstår derimot når disse prøver å true deg med lovens lange arm hvis du ikke skjerper holdningene dine til det etablerte og holder kjeft. Dette er en sterk type moralisme som forsøker å tvinge sivile ned i knestående. Det blir gjerne omtalt som holdningsskapende arbeid, men har egentlig maktutøvere på oppdrag fra staten et ansvar om å oppdra voksne folk til å ha moderate underdannige meninger?
Det er selvfølgelig lov å ikke like all slags politisk kritikk eller humor!
Ytringsfriheten står sterkt i vesten, og det både skal og gjør den også i Norge. Juridisk sett vil man derfor nesten alltid vinne fram selvom en kultur-dinosaur prøver å gjøre livet ditt kjipt fordi du tok lett på den norske arven av holdninger og meninger. Man skal imidlertid passe seg litt. Betydlige æreskrenkelser rettet mot privatpersoner eller direkte hatkriminalitet kan man bli straffet for. Ytringsfriheten må være så sterk at man kan vitse om religioners posisjon (blasfemilov), maktapparater som kongehus (majestetsfornærmelse) og politi (forulemping), fedrelandet osv. Når ytringsfriheten er sterk så tillates utvikling. Det er svært vanskelig å gå fra et religiøst til sekulært samfunn, hvis alle kritikere blir kastet i fengsel. På samme måte er det svært vanskelig å flate ned hierarkiet mellom sivilie og maktapparatet hvis maktutøvere bruker fornærmelsesparagrafer mot sivile etter fri tolkning. Slike forbud truer demokratiets utvikling og må derfor enten avskaffes eller ignoreres i sin helhet som DYPT sovende paragrafer. Mange land i østen praktiserer typiske krenkelseslover og har moralpoliti som passer på, mens de fleste land vi liker å sammenligne oss med både tillater vitser mot politiet og kongehuset uten at samfunnet ramler sammen i den uriktige definisjonen av anarki. Altså er neppe et land som Norge så usivilert at det skjer i det 20. århundre, i motsetning til hva en del konservative nervevrak tror.
Den siviliserte måten å drive holdningsskapende arbeid på i samfunnet er fra forelder til barn, lærer til barn og fagperson til voksen. Politikere, prester, politi, tollere, og interesseorganiasjoner for den saks skyld, skal IKKE drive holdningsskapende arbeid mot myndige mennesker. Grunnen til det er at disse rollenes prioriteringer, samfunnssyn og handlinger rett og slett er et produkt av den rådende ideologi. Det resulterer i en selvforsterkende sirkeleffekt av det etablerte, istedenfor at folk bare har sitt samfunnssyn men likevel forholder seg til lovene som er vedtatt.
Det finnes eksempler hvor folks holdninger er mer liberale enn lovverket, for eksempel søndagshandling, parkpils og aktiv dødshjelp. Ville du ikke opplevd det som guffent og litt sovjetisk hvis politiet begynte å presse deg med lovhenvisninger fordi du vitset om tur til Sveits for å avslutte livet da du var fyllesyk på søndag? Beskjeden er i korte trekk: «ta tilbake den ekle humoren din, og forresten er det ikke lov». Slikt press er provoserende når man faktisk bor i et fritt land med ytringsfrihet. At man ikke har full handlingsfrihet er noe annet.
La oss ta mer av den ideologiske og holdningsmessige makten tilbake til hjemmet, skolen og konferansene. Myndighetene har hendene fulle med å utføre politikken de har fått flertall for og hverken bør eller skal oppdra voksne folk på annet vis enn å håndheve kriminalitet.
