Eirik Mosveen i Avisa Oslo har skrevet en kommentar om Oslo FrPs «interne uenighet» om et H/V-byråd. Han mener at FrPs nye gruppeleder har fått munnkurv, mens styret i fylkeslaget sliter med å finne ut hvordan de skal forholde seg til et nytt byråd.
Oslo FrP er i en spesiell situasjon: Deres opprinnelige 1.kandidat ble ekskludert, men er innvalgt i bystyret. Ingen av de nyvalgte FrP-representantene er medlemmmer av fylkesstyret, skriver Mosveen. Det er nødvendigvis ikke noe uvanlig. Men gruppelederen skal ifølge FrPs vedtekter automatisk tiltre styret med fulle rettigheter.
Mosveen mener at den nye gruppelederen, Magnus Birkelund, har fått munnkurv om forholdet til et nytt byråd av Høyre og Venstre.
Spørsmålet FrP har fått er: «Vil Frp forhandle med Høyre, Venstre og KrF om en politisk samarbeidsavtale – selv om det nå er klart at kun Høyre og Venstre vil sitte i selve byrådet.»
Feil nr 1: Doktrinen ble formulert i 2005
Styret i Oslo FrP har gitt et klart svar: «At Frp ikke vil støtte et byråd de ikke selv sitter i.» Mosveen mener at dette er en doktrine Carl I. Hagen formulerte i valgkampen i 2005. Det er feil. Dette ble lansert allerede på FrPs landsmøte i 1991. Grunnen var at FrP støttet dannelsen av Syse-regjeringen (H, KrF, SP) efter valget i 1989, men regjeringen gikk i oppløsning efter et års tid. FrP opplevet at de ikke fikk noe utbytte av å støtte regjeringen. FrP var Stortingets 3.største parti, og skulle et tiår senere bli nest størst. Strategien fra 1991 var klar: Ingen borgerlig regjering kunne regne med FrPs støtte hvis FrP ikke fikk plass i regjeringen.
FrP har avveket fra doktrinen flere ganger
Allerede i 1997 avvek FrP fra sin egen strategi, og slapp Bondevik I til i regjeringskontorene (Sp, KrF, V). Det samme skjedde i 2001, med H, KrF og V. Valgnederlaget i 2009 fikk samtlige borgerlige partier til å erklære at borgerlig flertall skulle gi borgerlig regjering. Valget i 2013 førte til at de fire partiene H, FrP, V og KrF satte seg sammen og forhandlet. Det endte med at det denne gang ble en regjering av Høyre og FrP, med en samarbeidsavtale med de to andre. I 2018 og 2019 ble regjeringen utvidet med hhv. Venstre og KrF, mens FrP på sin side forlot regjeringen i 2020.
Hva er konsekvensen av FrPs strategi (når den følges)? Jo, i Norge trenger man ikke investitur (innsettelsesvedtak) for å innsette en regjering. Det holder med at dét regjeringsalternativet med størst støtte kan danne regjering. En konsekvens av at norsk parlamentarisme ikke har investitur er at en regjering 1) ikke trenger innsettelsesvedtak) og 2) sitter til den blir felt gjennom mistillit eller kabinettspørsmål. Hvis FrP i Oslo ikke stemmer for mistillit mot Raymond Johansens byråd kan han velge å bli sittende. Men han kan også velge å ikke være med på FrPs parlamentariske spill, og gå av fordi han har mistet flertallet.
Feil nr 2: Doktrinen har aldri vært aktivert
Mosveen skriver at doktrinen aldri har vært aktivert. Det er også feil.
Efter valget i 1995 så vi Hagens doktrine satt ut i livet: Det røde byrådet av Ap og SV hadde mistet flertallet. H og FrP hadde flertall, og forhandlet om makt. Men flertallet hang på én representant, og Khalid Mahmood ville ikke akseptere FrPs krav om såkalt innvandrerregnskap. Dermed strandet forhandlingene, og FrP ville ikke godta noe mindretallsbyråd av Høyre. Hagen pekte på Aps Rune Gerhardsen, som dannet mindretallsbyråd av Ap. Gerhardsen satt et år ved makten, til tross for ikke-sosialistisk flertall i bystyret.
Kan FrP tvinge seg inn i et borgerlig byråd?
Hensikten med FrPs over 30 år gamle strategi er å tvinge de andre ikke-sosialistiske partiene til å ta hensyn til dem. Anerkjenne at FrP eksisterer, og er nødvendig for å danne flertall. Det var Venstre som brøt forhandlingene, ved å peke på politisk avstand til både KrF og FrP. Et mindretallsbyråd av Høyre og Venstre vil ha større manøvreringsrom slik bystyret er sammensatt, enn om man låser seg til en avtale med KrF og FrP. Høyre er naturligvis interessert i en avtale, for å holde på illusjonen av borgerlig enighet og samhold. Mens Venstre er mer interessert i at deres eget årsmøtevedtak om byråd av Høyre, Venstre og MDG skal modnes og bli en realitet i løpet av perioden.
Et irrasjonelt, følelsesstyrt vedtak av Oslo FrP?
Ja, det mener Eirik Mosveen. Han skriver: «Jeg tror vedtaket ble fattet ved en ren arbeidsulykke. Med mye følelser og hjerte, men uten hjerne og rasjonalitet.»
Det kan godt hende at vedtaket ble fattet på refleks. Det betyr ikke at vedtaket er dårlig for FrP. Vel er bystyregruppen uerfarne, men vedtaket til styret lener seg på en gammel strategi FrP har brukt før. Det gir dem også pusterom. De trenger tid til å analysere situasjonen. Kanskje be partiets sentralledd om bistand. FrP kan la Høyre og Venstre forhandle seg imellom, og avvente resultatet. Mens FrP får tid til å tenke seg om. Høyre vil uansett ikke vende seg mot MDG nå. Det er for tidlig.
Når avtalen mellom Høyre og Venstre presenteres kan FrP peke på områder de er uenige i, og skape spenning om hva FrP vil gjøre, samtidig som de får fokus på egne politiske prioriteringer.
Det er uansett ikke godt å si hvordan dette ender. Men i FrPs vedtekter ligger både siste ord (ved uenighet i folkevalgte grupper) og den strategiske makten i partiets organer. Det vil si hos det årsmøtevalgte styret. Altså omtrent som hos venstresidepartier som Ap, SV og Rødt. Å ha med seg partiorganisasjonen når viktige strategiske valg skal gjøres er neppe noen dårlig idé for noe parti.
NB! Artikkelens avsnitt om sammensetningen av Bondeviks regjeringer er korrigert 07.10 kl 1913.
