Statsbudsjettet for 2024 er fremlagt og kommentatorer fremhever at dette er mer av det samme heller enn en ny retning. Behovet for den nye retningen er derimot påtrengende.
Regjeringen hadde en enkel oppgave i år. Muligheten til å tappe oljefondet innenfor handlingsregelen er store på grunn av en svekket norsk krone. Pengene sitter da også nokså løst, og enda løsere sitter de nok etter forhandlinger med SV og Rødt.
La oss først ta en kikk på enkelte nøkkeltall. For å relatere tallene tar jeg milliardbeløpene fra statsbudsjettet og deler dem på befolkningen i Norge. Vi får altså et tall per person. Staten har samlede inntekter per person på 432 tusen kroner. Mye av inntektene, 156 tusen per pers., er petroleumsinntekter.
Det betales 90 tusen kroner per person i skattre og avgifter, når vi sprer dem utover hele befolkningen, spedbarn, oldinger og arbeidsledige inkludert. Staten bruker 342 tusen kroner per nordmann.
Store tall, i mine øyne, også når vi deler dem på befolkningstallet. La meg bare gjøre en hurtig opplisting av hva jeg ser som tendensene i budsjettet.
Distriktsprofilen er tilstede. Folk skal incentivenes blant annet med lavere barnehavepriser til å bo i distriktene. Regjeringen later altså til å mene noe om hvor folk skal bo.
Havvind skal støttes ytterligere. Dette er både klimapolitikk og næringspolitikk og en politikk for å vokse statens ansvarsområde, men er denne teknologien fremtiden?
Skattene røres nokså lite. Riktignok forteller Vedum en histori om skattelette, men denne er svært marginal. Marginal skattelette for folk som tjener mindre enn 800 000. Vi har også at kakseskatten i form av den midlertidige arbeidsgiveravgiften økes fra 750′ til 850 tusen kroner. Det kan høres ut som en del, men inflasjon og lønnsutvikling reduserer selvsagt avgiftslette her. Høyeste marginalskatt i Norge, særlig innkludert arbeidsgiveravgift, forblir høy. I fremtiden skal Norge bli et vanlig land. Jeg tror at det betyr at skattene også må bli vanligere.
Toll. Vi får økte tollsatser på sunn mat. Toll utgjør en liten andel av statens inntekter og innføres som et ledd i importvernet. For å sitere salig Ibsens Peer Gynt. Koen giver kager og studen mjød; spørg ej om den smager sur eller sød; hovedsagen er, det får du ei glemme, den er brygget her hjemme.
Tiltak i budsjettet er ikke rettet mot fattige, eller på annen måte underprivilegerte. Snarere er tiltak som subsidiering av ferger og barnehaveplasser er et eksempel på at penger samles inn fra alle for å betale for alle. På denne måten blir befolkningen klientifisert, og de statlige budsjettene vokser seg stadig høyere. Bortfall av oljeinntekter og eldrebølge vil gjøre det nødvendig å prioritere strammere.
Hva budsjettet sier er blant annet: Distrikter, næringspolitikk, grønt skifte, spise norsk, klientifisere befolkningen, gratis-illusjon, ta fra Per for å gi til Pål. Blandingen og retningsløsheten sammen med småtenktheten inspirerte til collagen over.
Jeg gir siste ord om offentlig pengebruk til Remy:
