Politikeres gevinst fra jobben er annerledes enn andre beslutningstageres. Heller enn å maksimere en risikojustert avkastning kan politikeres gevinst ligge i å sole seg i glansen av prestisjeprosjekter. En rik stat gjør at Norge er særlig utsatt for overdreven pengebruk på grandiose infrastrukturprosjekter.
La oss først sammenligne Norge med andre land. Figuren under, hentet fra Finansdepartementet, viser utviklingen i investeringene i infrastruktur som prosent av BNP. Det er tydelig at vi i Norge bruker mer penger på slike investeringer i forhold til størrelsen på økonomien.
Faktisk kan vi argumentere for at denne fremstillingen undervurderer forskjellen. Grunnen til dette er at Norges petroleumsinntekter blåser opp norsk BNP til et nivå som ikke vil holde seg når oljen tar slutt. Alternativt kunne figuren vært basert på BNP for Fastlands Norge.
Det kan finnes saklige grunner til at transportinfrastruktur er dyrere i Norge enn i andre land. Slike årsaker kan være knyttet til klima, geologi og demografi. En ting som vil skje er at Norge vil bli et vanlig land. Norge vil komme til å ligne på Sverige, Tyskland UK osv. Hvordan vil det da gå med slike prestisjeprosjekter?
Uten å være noen ekspert på samferdselsinvesteringer så vil jeg peke på to prosjekter som klare kandidater til prosjekter der mye av motivet kan være politikeres ønske om å gjøre noe spektakulært.
- Stadt Skipstunnel skal være verdens første tunnel for skip. Unektelig spektakulært.
- Nordnorge-banen. I linken hører vi riktignok at jernbanedirektøren ikke anbefaler prosjekter, men her kommer det garantert en omkamp.
Jeg tror tiden allerede nå er inne for å disiplinere offentlig pengebruk.
Det kan være instruktivt å se på hvordan Kystverket presenterer prosjektet:
La oss koste på oss litt humor til slutt:
