Det er litt andre forhold over dammen. Senator og tidligere borgermester i San Francisco, Dianne Feinstein, gikk bort forleden i en alder av 90. Gitt hennes svekkede helse de siste årene var bortgangen på ingen måte uventet. Karrieren i amerikansk politikk har vart siden 1962.
Det setter norske forhold i et visst perspektiv: på den ene siden er eldste norske parlamentariker rene ungdommen – Carl I Hagen var 77 da han ble innvalgt i 2021. På den andre skal døtrene nå fordele arven etter en mor som har levd sitt liv i politikken. Eiendomsformuen beløper seg til 102 millioner dollar. Det er også løsøre til fordeling, som en privatjet av typen Gulfstream (62 mill). Det virker unektelig morsommere å være amerikansk oli… politiker. I 2003 var Feinstein rangert som femte mest velstående senator med en anslått nettoformue på 26 millioner dollar. I 2005 (!) var anslaget økt til mellom 43 og 99 millioner dollar.
(Feinstein har for ordens skyld giftet seg godt underveis; ektemannen jobbet i investeringsbank til sin død i 2020. Slik sett rimer det at det er penger i omløp i Feinsteins privatøkonomi.)
Da Feinstein stilte til gjenvalg som senator i 2018 (i en alder av 85) var det uten sitt lokale demokratiske partis velsignelse – eller en plausibel helse. De siste årene har hun fremstått stadig mer skrøpelig. Men arveoppgjøret viser at hun beholdt teften for gode investeringer til det siste.
Hvis Sindre Finnes hadde styrket privatøkonomien til statsministeren med 200-800 millioner kroner på et par år kan vi mistenke at selv Erna hadde lagt merke til det. Og vi andre hadde muligens lurt på om han hadde tilgang på informasjon andre aktører i markedet ikke hadde.
I det hele tatt har amerikanske politikere ofte et uvanlig talent for å treffe i markedet (de har av demokratiske hensyn gitt seg selv lov å handle på innsideinformasjon og kun avkrevd seg selv en innrapportering av handler til det amerikanske finanstilsynet SEC innen 45 dager).
En konto som fulgte politikernes investeringer dukket opp på Twitter for noen år siden, men ble raskt tatt ned igjen av daværende Twitterledelse. Etter sigende er det nå igjen fritt frem å replikere det samme på X-plattformen. Det dukket også opp et par børshandlede fond som fulgte aksjedisposisjonene i kongressen; ett for demokratene (NANC) og ett for republikanerne (KRUZ). Det foreligger lovforslag om å stramme inn på amerikanske politikeres aksjeakrobatikk.
Kontrasten til norske forhold blir dermed stor. Her høster i sammenhengen små aksjedisposisjoner storm, med rette. Det er selvsagt problematisk at Borten Moe handler på børsen med tilgang til priviligert informasjon, og at Sindre daytrader mens fruen er statsminister. Det er helt rimelig å spørre om om de har vært så i mørket som de hevder hva angår bevegelser på det politiske plan, som det er å spørre hvordan statsministeren selv kunne være helt i mørket vedrørende ektemannens børsaktivitet.
Og de spørsmålene hagler.
Nåværende statsminister Jonas Gahr Støre fikk så mange spørsmål rundt sine pengeplasseringer at han satte familieformuen i banken. Oljefondsjef Nicolai Tangen taper formodentlig også mye avkastning på å påta seg jobben (han måtte selge seg ut av investeringsfondet han eide). Men det styrker troverdigheten rundt beslutningene de fatter i sine respektive posisjoner. Det er i det hele tatt litt above and beyond.
Det er vanskelig å si det samme om Dianne Feinsteins disposisjoner. Det hadde ikke vært helt urimelig med høyere intensitet på spørsmålene i hennes retning også. Som en ferdig desillusjonert redditbruker kommenterte Feinsteins arveoppgjør:
