Økonomisk frihet sammenlignet mellom land er gjenstand for en flere indekser. Civita har gjort en sammenligning mellom de nordiske landene på slike indekser. Jeg vil her gjøre en enkel, men interessant sammenligning mellom to, litt mere forskjellige, land basert på Fraser institutes Economic Freedom indeks.
Indeksen baserer seg på flere indikatorer organisert i underindekser som tematiserer størrelsen på offentlig sektor og skatt, eiendomsrett og kvaliteten på rettssystemet, fri handel og reguleringer.
For å illustrere hva som peker i positiv og negativ retning for norsk økonomi går jeg gjennom de ulike indikatorene og sammenligner dem med et land som er litt annerledes, nemlig Bulgaria. Valget av Bulgaria gjøres av personlig interesse, men sammenligningen vil være av almen interesse.
Landene med høyest indeksverdi hos Fraser er Singapore, Hong Kong og Sveits. Landene som scorer dårligst på økonomisk frihet er Venezuela, Zimbabwe og Syria. Norge scorer høyt med en 29. plass av 165 land, og er derved i den øverste kvartilen. Benchmarken, Bulgaria, havner på 43. plass og ligger derved høye i andre kvartil. Hva gjør at Norge scorer høyere enn Bulgaria og på hvilke punkter scorer Norge dårligere?
Første punkt er det offentliges andel av samlet konsum. Her ligger Norge høyt, noe som neppe overrasker noen. 1-0 til Bulgaria. Overføringer og subsidier er temmelig like, Bulgaria litt bedre. Offentlig sektors andel av samlede investeringer er større i Norge. Stikk til Bulgaria. Høyeste marginale inntektsskatt i Norge: 38 %, i Bulgaria 10 %. Max score til Bulgaria. Tar vi med arbeidsgiveravgiften svekkes både Norges og Bulgarias score. Statlig eierskap – seier til Bulgaria. Størrelsen på offentlig sektor; ditto. Rått parti.
Rettssystemet – hele denne runden går til Norge. For punktet: militær innflytelse på rettssystemet får Norge en perfekt score. Rettsvesenet later til å skinne i Norge.
Hvor sundt er pengesystemet. Pengemengdevekst – lavest i Norge og derved poeng. Inflasjonsvolatilitet høyest i Norge; poeng til Bulgaria. Inflasjonen er noe høyere i Norge. Muligheten for å holde konti i fremmed valuta gir begge land perfekt score. Alt i alt – seier til Bulgaria.
Toll og handelshindre: Norge har en liten andel av statens inntekter fra toll-avgifter; poeng til Norge. Snitt-toll-satsen er derimot høyere; poeng til Bulgaria. Variasjon i tollsatser: absolutt lavest mulige score til Norge og poeng til Bulgaria (se ellers min artikkel om tolltariffen). Norge tar poeng på ikke-toll-baserte handelshindre. Norge har en perfekt score på finansiell åpenhet. Samlet sett en knepen seier til Bulgaria på denne underindeksen.
Bulgaria tar også en knepen seier på reguleringen av kredittmarkedet, og reguleringer i arbeidsmarkedet. Norge slår tilbake på punktet næringslivsreguleringer. Norge har også et knepent poeng på konkurranse og etableringsbarrierer. Samlet seier til Norge på feltet reguleringer.
Når jeg snakker med bulgarere så er det ofte opptatt av at landet deres er preget av politisk ustabilitet, korrupsjon og et svakt rettsvesen. Dette virker konsistent både med Fraser-indeksen og våre forestillinger om hvordan ting fungerer i virkelighetens verden.
Etter å ha observert alle de politiske skandalene som har preget Norge i det siste, så er det lett å tenke at nordmenn kanskje burde ha et grann eller to mindre tillit til politikerne. Ser man på innretning av skattepolitikken er det også lett å tenke seg at bulgarere burde ha et grann eller to mer tillit til sine politikere. Riktignok ser jeg for meg at innordningen av skattepolitikken er etter råd fra IMF, Verdensbanken eller lignende, men det er ikke til forkleinelse for politikerne som har fulgt gode råd. Som en kulturell observasjon legger jeg merke til bulgarernes skarpere entreprenørskap og ambisjonene som lyser fra bl. a. innretningen av skattepolitikken.
Tilbake til Norge: Noe av grunnen til enkelte av Norges svake karakterer har sin årsak i den spesielle situasjonen som Norge befinner seg i. Nærmere bestemt handler dette om statens store petroleumsinntekter. Jeg inngår riktignok i den leiren som sier at disse inntektene bør distribueres til befolkningen. Dernest legger jeg merke til at en del svake scores for Norges del er lette å gjøre noe med. Ved å selge ned statens aksjeposter i børsnoterte selskaper og å droppe tollavgifter, som uansett bare utgjør promiller på statsbudsjettet, vil Norges score lett kunne forbedres. Reduksjon av skattetrykket vil flytte konsum og investeringer fra offentlig til privat sektor. Disse tiltakene er enkle å gjennomføre. Effekten på økonomisk frihet i Norge vil føles med det samme.
