En boligblokk på Tøyen har fått mye oppmerksomhet i det siste etter at Oslo kommune først kastet ut beboerne for så å la blokken står ubebodd i årevis. Dette er ikke den eneste eiendommen som står ubrukt. Oslo kommunes forvaltning av tomme eiendommer er gjenstand for en rapport fra kommune revisjonen.
Denne kommentaren dreier seg altså først og fremst om eiendommer som står tomme og som eies av Oslo kommune. Kan noe gjøres? Bør kommunen forvalte denne kapitalen?
Eiendommene er av ulik karakter. Det kan være hus som er egnet som bolig, men også det gamle Munch-museet og Skar leir med sin pussige historie. Det virker som om det er en utfordring for kommunen å gjøre disse husene bebodde. Noen egenskaper ved de tomme husene er beskrevet i rapporten:
Ifølge oversikt fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten sto 88 av Oslo kommunes eiendommer med 170 kommunale bygg helt eller delvis tomme per juni 2022. Sett i forhold til kommunens samlede bygningsportefølje på 3,8 mill. m2 er den ledigstilte andelen på 135 000 m2 noe som utgjorde 3,6 prosent. Typiske kjennetegn ved de tomme byggene er at mange av dem har stått tomme lenge, rehabiliteringsbehovet er stort, byggene har bevaringsverdier og de vurderes krevende å klargjøre for ny bruk.
Kommunerevisjonens rapport
Utfordringen er altså helt reelle, men det er ikke derved sagt at ting ikke kan bli bedre. Rapporten beskriver at: …systemet ikke tilfredsstillende for å sørge for avklaring av videre bruk av kommunale eiendommer innen rimelig tid. Over halvparten av de tomme byggene (hadde) stått permanent ledige uten permanent avklaring i mer enn 5 år.
Det viser seg også at prosessen i kommunen kan føre til stillstand. I rapporten heter det blant annet:
…bygg som inngår i en konsekvensutredning, blir låst for andre permanente formål. Dette gir risiko for at enkeltbygg blir låst i utredning i urimelig lang tid, for eksempel når konseptvalgutredninger pågår over flere år.
Kommunerevisjonens rapport
Slik rapporten beskriver kommunens forvaltning er det grunn til å stille spørsmål til kommunens bevaring av verdier. Blant annet heter det: Videre var det med ett unntak ikke utarbeidet vedlikeholdsplaner…kartlegging av vedlikeholdsbehov og utarbeidelse av vedlikeholdsplaner var mangelfullt. For de fleste byggene var det ikke utført tilstrekkelig verdibevarende vedlikeholdsarbeid. Det later til at det er særlige utfordringer knyttet til verneverdige bygninger. Forfallet har ikke gått upåaktet hen i pressen. Det later imidlertid ikke til å ført til særlig utviklede planer om å selge eiendommer.
Det har kommet flere forslag til bruken av kommunale boliger. Civita har eksempelvis foreslått å gi lokaler til gründere. Slik jeg ser det er dette bare en hurtigløsning som ikke løser de fundamentale problemene.
Det er politiske krefter som ønsker å etablere, eller videreutvikle, en såkalt sosial boligsektor. Det er problemer knyttet til å ha en sosial boligsektor, ett eksempel er Wien. Problemstillingen er ofte at enkelte får fordeler på bekostning av andre og at omfordelingen ender med å være tilfeldig. Markedets evne til å allokere byrder og goder settes til side.
Generelt er det et problem med offentlig eierskap. En privat eier vil føle finansieringskostnader og manglende inntjening. Kommunen vil ikke på samme måte føle på disse kostnadene. Kommunen vil ikke på samme måte være incentivert til å gjøre påkrevd vedlikehold. Viktigere – kreativ destruksjon biter ikke på kommunen. Løsningen er derfor å selge unna eiendom – neppe særlig overraskende konklusjon for liberalister, men kommunen kan fortsatt gjøre noe. Særlig kan kommunen avklare hvilke strukturer som kan rives, til tross for verne-verdier. Kommunen kan gjøre vei i vellinga og få kommunen til å blomstre.
For å se hvilke eiendommer Oslo kommune eier i Oslo, eller utenfor, er det bare å klikke linkene her.
