I Norge har vi en merkelig ordning, en uforståelig praksis med forbud mot politisk TV-reklame; samtidig som de politiske partiene og politikerne kan bruke andre arenaer til betalt budskap.
I valgkampen var det reklamer for politikk på nettsider, aviser, radiostasjoner og sosiale medier. Bente Kalsnes, professor ved Institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania, har regnet ut at Arbeiderpartiet brukte mest penger på Facebook-annonser i perioden 8. august til 8. september, altså store deler av valgkampen 2023.
Arbeiderpartiet har markert seg som motstander av politisk TV-reklame, men partier bruker mer enn gjerne penger på filmer i sosiale medier. Merkelig, ikke sant?
Arbeiderpartiets mest kjente argument mot politisk TV-reklame, er at TV er et sterkt medium og at TV-reklame gir fordeler til de største partiene med mest ressurser. Mye er endret etter at Arbeiderpartiet laget sin argumentasjon. Vi har for eksempel fått store nettaktører som Facebook og TikTok, som viser levende bilder med tusenvis av seere.
Hadde muligheten
Høyre, FrP og Venstre, kunne avviklet forbudet under regjeringen Erna Solberg. Både med og uten KrF misbrukte de sjansen. Derfor har vi et gammeldags lovverk som gir ulike konkurransevilkår.
Hvorfor skal P4 kunne sende reklame for Høyre, mens TVNorge ikke har denne muligheten?
Hvorfor skal Arbeiderpartiet kunne kjøpe plass til en film på Snapchat, mens den samme filmen er ulovlig i TV2?
Debatten om politisk TV-reklame er en debatt om ytringsfriheten og avtalefriheten. Stortinget bør ta frihetene på alvor, i alle fall for å gi like konkurransevilkår mellom TV-kanaler og alle andre aktører.
