Norge fører en restriktiv narkotikapolitikk. Dette gjelder absolutt og sammenlignet med flere land i geografisk og kulturell nærhet. Noe av årsaken til dette er ønsket om å unngå å gi omsetning til internasjonale narkotikakarteller, og å unngå kriminelle gjenger som finansieres ved salg av kontrabande. Finnes det en vei utenom?
Jada – vi kunne tenke oss at en fullstendig liberalisering førte til integreringen av ikke-tradisjonelle rusmidler i den øvrige økonomien.
Vi kan også tenke oss en langsommere tilnærming der kortreiste og relativt lite skaldelige rusmidler ble tillatt. En slik tilnærming har to sider:
Hva som er rimelig: er det eksempelvis rimelig at du kan plukke sopp i skogen? Er det rimelig at du kan spise denne soppen? Er det rimelig at du kan selge den soppen som du har plukket? En aktør som svarer «ja» på dissee spørsmålene er «Frigjør naturen«.
Hva som kan være til fordel: Et spørsmål om fordel vil i stor grad være et spørsmål om for hvem. Det fine med markedsløsninger er at transaksjoner er frivillige og derfor må antas å være til fordel for alle involverte parter.
Å gi muligheten til å produsere og selge lokale naturprodukter vil kunne skape aktivitet i hele landet, som enkelt politikere uttrykker det. Høsting av fleinsopp kan være en del av et større bilde med gårdsutsalg av lokale produkter som i dag er forbudte.
Listen er lang rå melk, er bare ett eksempel – her hjemme og ute:
For ikke å la det skli ut – her er en vinkling på den psykedeliske renessansen:
Psykedelisk sopp er et godt eksempel på et produkt som kan produseres lokalt, og om inntektene går til den norske bonden og ikke til et narko-kartell, så vil den være mere spiselig for flere.
