Mediene er for tiden proppet fulle med saker som dekker saken rundt Ernas manns, Sindre Finnes’, aksjehandler. Ikke overraskende kommer også kravene om strengere regulering for personer som innehar politiske verv, og deres nærstående.
Erna later til å bli presset fra skanse til skanse med hensyn på hva hun visste når, hva hun burde ha visst og hva hun burde ha gjort. Det samme gjelder for så vidt administrasjonen i Høyre. Mediepresset er betydelig og det er tydelig at pressen er ute etter å riste ut en skandale… evt. en større skandale. For Erna er det en åpenbar lojalitetskonflikt mellom sitt politiske jeg og familien.
Noen og enhver kan ha forståelse for behovet for orden i sysakene når man er statsminister, eller på annet vis har kommet høyt på strå. Jeg vil peke på at en annen løsning, enn bare å stramme inn reguleringer for å unngå interessekonflikter, er mulig. Hva om politikken sjeldnere gjorde politikere inhabile?
Hvis politikk ikke hadde å gjøre med enkeltselskaper eller detaljert inngripen i økonomien, så ville ingen noen gang være inhabile. For å peke på det åpenbare: et liberalistisk samfunn ville normalt aldri gjøre politikere inhabile og det ville ikke være noe behov for egenhandelsregler.
