Årets lokalvalg viste seg å være så mye mer enn et lokalvalg. Rystelsene i regjeringslokalene og i regjerings-parti-kontorene har sikkert fått kopper til å knuse og bildene falle ned fra veggen. Dagene og ukene som kommer vil med sikkerhet innbære gransking av lever og nyrer, såvel som fuglenes flukt. En ting er sikkert: Støre står svekket tilbake.
Vi kan dele årsakene til svekkelsen i to:
- Årsaker som regjeringen, og Støre, kan kontrollere
- Årsaker som ligger utenfor regjeringens kontroll
Vi kan kalle det vennlig eller fiendtlig ild. I motsetning til Trond Giske er jeg blant dem som er overrasket over regjeringspartienes fallende oppslutning. En viktig grunn til dette er at regjeringens politikk og dens politiske retorikk har stemt godt over ens. Til tross for dette står Støre tilbake som en ribbet hanekylling.
Regjeringens narrativ har vært at i Norge omfordeler vi velstanden. Dette har blitt fulgt opp ved at en del offentlige tjenester har blitt billigere eller gratis. Det har vært gjennomført strømstøtte til husholdninger og til enkelte bedrifter. En aktiv næringspolitikk støtte virksomheter på ulikt vis. Jordbruksoppgjøret var overdådig. Økningen i pensjoner var god relativt til lønnsoppgjøret (selv om det er en teknikalitet knyttet til generell negativ reallønnsutvikling). Vi snakker redistribusjon galore.
På den annen siden er forklaringen at folk har fått svekket kjøpekraft. Både gjennom krone-svekkelse og ved at høyere prisvekst, enn antatt i lønnsoppgjørene, har gitt negativ reallønnsutvikling. Det er også en viktig mekanisme at mens folk flest har blitt fattigere mens det offentlige har blitt rikere – en mekanisme som jeg har beskrevet i en tidligere artikkel.
Dels er det forståelig at folk blir skeptiske til partier ved makten når de har en svak velstandsutvikling og føler på økt usikkerhet. Hendelser som utarming av pengeverdien, energipriser og høyere renter er for det meste utenfor regjeringens kontroll. For det meste… Det er en dynamikk i spill her hvor folk reagerer på hvordan dollar og yen renner inn i Oljefondet samtidig som folks privatøkonomi svekkes. Dette er særlig grelt sett i lys av at regjeringens retorikk skulle tilsi at det er vanlige folks tur.
Dernest er en del av regjeringens politikk vanskelig å forstå. Både havvind og og sokkel elektrifisering. Meningsløs ressursbruk virker provoserende når du selv får færre ressurser – mindre å rutte med.
Nå er ikke dette spesielt et forsøk på å disse Støre. Tvert imot. Støre passet jo fint inn både i rollen som helseminister og utenriksminister. En internasjonal toppjobb venter sikkert i horisonten som gir muligheten til å skinne.
Poenget med den svekkelsen som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har opplevd, blir kanskje tydeligere når vi ser på hva som har vært de borgerlige partienes narrativ, og vi må anta grunnen til deres suksess: de sier at du skal få beholde litt mer selv. Det de sier er faktisk ikke engang snakk om så mye, for de aller fleste.
Fra et liberalistisk ståsted er dette gode nyheter. Nordmenn er i stand til å gjennomskue overbud, løfter om lavere priset eller gratis offentlige tjenester. Kanskje vil noen nordmenn til og med kunne få øynene opp for politikere som faktisk vil at du skal kunne beholde enda litt mer av dine verdier, ja kanskje faktisk en god del.
