Frihandel – bare ordet skinner for enhver liberalist. Til tross for at vi lever i et sivilisert hjørne av verden, så er vi ikke forskånet for handelshindre. Toll er et viktig politisk virkemiddel som påvirker nordmenns lommebøker. Dette er en kikk i tolltariffen for å se hva det er vi betaler.
Tolltariffen
Det første som slår meg når jeg åpner dokumentet tolltariffen 2023 er at det listes opp et stort antall varer der tollsatsen er null. Dette reflekterer at verden har fått mer frihandel gjennom forrige århundre og frem til i dag. Tidligere var toll statens viktigste inntektskilde, nå utgjør toll bare 3 promille av statens samlede skatte- og avgifts-inntekter1. La oss se nærmere på hva tolltariffen inneholder.
Tolltariffen innledes med tollsatser på levende dyr. Hester til avl har en ordinær tollsats på 5000 kroner per stykk. Unntatt er dyr fra EU, GB og en gruppe mindre, men noe utviklede, land kalt «G+». Dersom vekten er under 133 kilo blir tollsatsen 37,61 kroner per kilo. Storfe til avl har en tollsats på 7500 per stykk, og ingen unntak. Levende kyllinger til avl koster bare 5,45 i toll. Andre levende kyllinger har en tollsats på 327 %. Til gjengjeld er levende kakerlakker, meitemark og edderkoppdyr, herunder skorpioner, tollfrie.
Storfekjøtt har kompliserte tollsatser. Ordinær sats for biffer og fileter er 344 %. GSP-land, altså utviklingsland, kan ha mellom 10 og 100 prosent tollreduksjon under frihandelsavtaler. For biff2 er imidlertid tollsatsen 310 %. Tidligere nevnte G+-land har en tollsats på 309,6 %. Biff fra Botswana og Namibia har en tollkvote på et antall tonn som kan importeres tollfritt.
Andre typer kjøtt har andre satser. Både kjøtt av primater og kameler har en tollsats på 119,01 per kilo. Utviklingslandene slipper unna med 107,11 per kilo. Slakteavfall har en normalsats på 122,30 per kilo. Slakteavfall av primatkjøtt: 144,26.
Kategorien melk og meieriprodukter; fugleegg; naturlig honning; spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt annet sted gir oss noen spektakulære toll-satser. Melk og fløte (…) som inneholder høst 1 vektprosent fett: 443 %. Smør: 25,19 per kilo, men her finnes det frihandelsavtaler, eksempelvis med den Sørafrikanske tollunionen, som betaler 22.67. Roquefort: 27.15 per kilo. Fugleegg for klekking av arten Gallus domsticus: 272 %, ellers 427 %.
Levende planter: begonia, bethlehemsklokke, julestjerne …: 51 %, men reduksjon til området 0-48,8 % avhengig av frihandelsavtaler. Avskårne roser: 249 %, redusert til en sats i området 0-246 % avhengig av avtaler.
Poteter, skrelte eller avskallede, også oppdelte: 191 %. Hvitløk er derimot tollfri. Hel salat i perioden 1. mars til 31. mai: 166 %, men noe rabatt i handelsavtaler. Finmalt hvetemel: 3,19 per kilo. Kålrot hel: 1,59 pr kg, 288 % ellers. Smult 8,64 pr kg.
Pølser og liknende produkter av kjøtt, flesk, slakteavfall, blod eller innsekter; tilberedte næringsmidler på basis av disse produkter: 84,31 per kg, dog med små rabatter for utviklingsland og noen tollkvoter. Kalkunrullade: 64,08 pr kg.
Pasta, også kokt eller fylt (…): 11,01. Fylt med mer enn 20 % vektprosent kjøtt, flesk eller slaktavfall: 104,67 per kilo. Denne satsen har vært fremhevet som konkurransehemmende i dagligvareleddet fordi utenlandske produkter som lasagne ofte har mer kjøttinnhold enn dette og derved blir prohibitivt dyrt.
Dekstrin og annen modifisert stivelse: 495 %. Tekstiler – dresser 10,7 %.
Jeg lar det være med dette – du som leser har sikkert fått med deg bildet.
Smørkrisen
Toll kan ha effekter som kan være ovrraskende for dem som ikke har tenkt så nøye over fenomenet. For et drøyt tiår siden opplevde Norge smør mangel, i den såkalte smør krisen. Slike fenomener oppstår på grunn av den fine balansen mellom importvernet og den norske produksjonen.
Før noen vet ordet av det kan det bli vanskelig både å få tak i en bestemt vare, og å importere den til priser som ikke er latterlige. For utlendinger kan slike heldelser være være vanskelige å forstå. Det er det samme fenomenet som gjør menneskemat til dyrefôr, eller betaling for ikke å produsere. Slike fenomener gjør krokodilletårer for verdens fattige, eller for den saks skyld fattige i Norge, til temmelig hule greier.
Toll er tull
Alle som har kjørt over svenskegrensen har flirt litt over det svenske ordet for toll. Det som slår meg er at det faktisk bare er tull. Det er en ordning som gjør det dyrere for folk som er glade i biff eller upasteurisert ost (277 %).
Ser vi i statsbudsjettets Gul bok3 ser vi at for 2023 er det budsjettert med tollinntekter på 4,3 milliarder kroner. Mindre enn tusen kroner per nordmann. Utgiftene til Tolletaten er 1,8 milliarder kroner. Det er med andre ord ganske dyrt å inndrive tollen. Tollvesenet driver selvsagt med annen virksomhet enn å kreve inn toll. Eksempelvis inndrar etaten kontrabande og gir oss offisiell statistikk. Til tross for dette virker det som om kostnaden, i form av lavere inntekter på statsbudsjettet, er liten sammenlignet med gevinsten fra å fjerne fordreide prissignaler for konsumentene, øke konkurransen i dagligvarehandelen og å fjerne byråkratiske handelshindre og økte kostnader.
Et tollfritt Norge, en frihandelsbastion, er fullt mulig.
- https://snl.no/toll ↩︎
- Adduktor, bogstek, «culotte», entrecôte, flatbiff, «flat iron filet», «flat iron steak»,
høyryggsfilet, indrefilet, lårtunge, mørbrad, «tri-tip», rundstek og ytrefilet. Alt kjøtt fra
storferasen Wagyu eller andre raser som er krysset med Wagyu vil også være biffer eller
fileter, dersom de er tilskåret til direkte forbruk som biff. ↩︎ - https://www.regjeringen.no/contentassets/5f394e4fab7348139dc8c55156a28b81/no/pdfs/prp202220230001guldddpdfs.pdf ↩︎
