Det finnes sånn dannelse man får med hjemmefra, med bugnende bokhyller, foreldre som tar deg med på teater (hvem er redd for Virginia Woolf eller Kvinnen fra Havet har tross alt ingen nedre aldersgrense), og foreldre som forklarer hva poenget er i 1984.
Så man unngår å bli en sånn fyr som drar frem 1984 fra anti-kommunisten Orwell i debatter. (Om mulig en mennesketype som er enda mer irriterende enn de som drar frem «kritikk av kjempepopulære folk» som «jantelov». En flyktning krysser sin spor handler ikke om å mislike at folk som er veldig flinke til å gå på ski fyllekjører, men om moderniteten og seksualitet og drap og hvor dølt det er i fiskerlandsbyer i Danmark.)
Sånt som fører til forferdelige snobber som undertegnede, med andre ord.
Disse foreldrene og besteforeldrene har også gjerne nedbetalt hus og kan stille som kausjonister på podens huslån, eller kaste på litt forskudd på arv. Og blir kritisert som selveste vondskapen i ulikhetsmaskinen. Middelklassen som surfet på den demografiske bølgen og velstandsveksten…
Dette handler forresten ikke bare om de med irriterende kulturell kapital, men de som hadde samme generasjonelle velstandsbølgen å surfe på.
Største delen av middelklassen, med andre ord.
Top level
I nye Norge finnes det en gruppe opp og over kausjonistene. Dette er folka som vet, pga sånne samtaler som jeg hadde med fatter om litteraturhistorie, hva kurtasje er.
Nå er vi next level her, kunnskapen som bare ligger i lufta og absorberes av deg i omgivelsene er sånt om risikospredning og investeringsprofil. Kanskje litt kjappe handler for moro skyld – men så vet man hva det snakkes om når det kommer spørsmål om risikoprofilen på pensjonskapitalbevisene våre.
Jeg vet ikke hva de folka irriterer seg over.
Folk som ikke skjønner bankreguleringer, antagelig.
Renters rente og pensjonsreform
Jeg vil hevde at det er et politisk og PR-messig problem at våre folkevalgte så veldig tydelig tilhører de folka som vet kva kurtasje er før de har satt sin fot innom tinget eller fått den oppdragende og opplysende forelesningen fra noen ansatte i finansdepartementet.
Sånn helt bortsett fra detaljene i sakene til Huitfeld og Borten Moe så er noe litt rart her. Dette er folk som klarer gjøre bommerter med daytrading, inside-info som politisk eksponerte personer eller ved å samrøre ting. Som man jo lurer på hvordan er mulig. Fordi de er sånne folk.
Normale folk kan ikke gjøre bommerter med insideinfo-reglene med daytrading i jobben sin.
Det er et problem fordi disse folka bestemmer hva som er normalt. Og de ser ut til å tro at alle er sånn som dem. Det ser virkelig sånn ut:
For eksempel at pensjonssparingen vår har en «risikoprofil» og kan flyttes, eller konseptet aksjesparekonto.
Denne verdenen er så langt fra «folk flest» eller «vanlige folk» (hvis tur det er) sin hverdag at det enorme gapet opp blir så veldig så veldig tydelig.
Finansiell kunnskap
Den lille apehjernen vår er ikke skapt for renters rente eller sparehorisont på 25 år. At vi får «halv skatt» og feriepenger er et overformynderi vi kan være rasende uenig i prinsipielt – men bakgrunnen er en anerkjennelse av livets realiteter.
Det står enormt dårlig til med grunnleggende økonomisk kompetanse i folket. Luksusfellen er ikke unntakstilfeller.
Men det er ikke RART. Det er en _kulturell_ kompetanse å vite hva risikospredning er og at daytrading er å regne som artig gambling vs markedet (og at man like gjerne kunne spilt på trav). Dette lærer vi ikke på skolen, vi lærer det ved å være derfra, den bobla, og så lærer vi det kanskje ved å være meget spesielt interessert.
Men her sitter vi, folk flest. Og kan MAKS aspirere til å bli utsatt for kausjonister om tallene involvert i handelen har litt flere nuller enn månedslønna.
Mens noen andre tjener noen få prosent på sine investeringer. Prosenter som vi kanskje kan gjøre og om vi er litt fornuftige og spesielt interesserte.
Men få prosent av veldig masse penger, er fremdeles veldig veldig masse penger. Og nå har vi funnet ut litt for godt for politikerforakten at det er sånne som dem som er på tinget.
Til slutt: Nå forenkler jeg grovt klasseskiller og økonomisk vs kulturell kapital, selvfølgelig.
Men bokstavrimet på K var for fristende
