Politiske beslutninger har ofte uintenderte konsekvenser. Dette gjelder på mange politiske saker. Det klassiske eksempelet er husleiereguleringer. Dette sitatet fra Assar Lindbeck illustrerer:
«In many cases rent control appears to be the most efficient technique presently known to destroy a city – except for bombing.«
Selv om formålet er å gi billig husleie til fattige, er den langsiktige effekten blant annet at leilighetene ikke blir pusset opp og at bygningene derfor forfallet.
Hva da med plast som jeg nevner i overskriften? Jeg vil ikke presentere solid empirisk kunnskap eller en komplett argumentasjon. Jeg har kun laget et halvveis hypotetisk eksempel ut fra noen enkle forutsetninger.
Det at havet fylles opp med plast er ikke bra. Det er noe vi ønsker å unngå. Det er imidlertid ikke slik at det er jevnt fordelt hvor mye plast som slippes ut i ulike deler av verden.
Mesteparten slippes ut i Asia, og deretter kommer Afrika og Sør-Amerika. Veldig lite kommer fra Europa, og jeg vil tippe at en betydelig andel fra Nord-Amerika kommer fra Mexico slik at det ikke er så mye fra USA. Jeg vil derimot tro at USA og Europa forbruker ganske mye plast som ikke havner i havet.
La oss anta at Europa og USA forbyr bruk av alle plast ut fra en tanke om at plast i havet er skadelig. Hva vil da skje? Her er det selvsagt mye usikkerhet. Husk at dette ikke er en dyp faktaartikkel, men et mulig eksempel for å illustrere at uintenderte konsekvenser kan gjøre at gode intensjoner gir dårlige resultater.
Det som vil skje er at etterspørselen etter plast går ned. Vanlig pristeori tilsier da at at prisen på plast vil synke. Den vil også synke i de delene av verden som bruker mye plast som havner i havet. Siden dette er fattige land, reagerer sannsynligvis menneskene der tydelig på selv ganske små endringer i priser.
Forbudet vil da øke forbruk av plast i de delene av verden der en stor andel av plasten havner i vannet. Og dermed fører de gode intensjonene til mer plast i havet, ikke mindre.
Jeg vet ikke om det er dette som vil skje, men argumentet er i hvert fall godt nok til at man bør tenke seg om før man lar gode intensjoner styre restriksjoner på bruk av plast.
