Den danske regjeringen vil innføre forbud mot koranbrenning, og begrunner det med Danmarks trygghet. På lederplass skriver Dagbladet at «Danmark kapitulerer fullstendig for utilbørlig press dersom de virkelig forbyr brenning av koranen.» I Norge kaller presten Einar Gelius brenning av koranen for «tull». Han vil ha slutt på det.
Den danske regjeringens forslag er en vond påminnelse om hvordan Norges daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre under karikaturstriden i 2005/2006 reiste rundt i Midt-Østen og unnskyldte norsk ytringsfrihet, mens Danmarks daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen fullstendig avviste å gripe inn overfor aviser som publiserte karikaturer av profeten Muhammed. Den nåværende danske regjeringen bøyer av for press og trusler der Fogh Rasmussen stod rak i forsvaret av ytringsfriheten.
Lørdag 19. august hadde Klassekampen et sitat fra Janne Haaland Matlary i spalten «I saksa». Matlary er sitert på følgende, hentet fra DN (Dagens Næringsliv): «Som kristen vil jeg bli sterkt krenket dersom noen brenner Bibelen. Blasfemi er reelt for den som tror. Religionsfriheten som basal menneskerettighet innebærer at religioners eksistens beskyttes i våre samfunn. Da må den ikke-troende ta hensyn til dette, dersom han mener at menneskerettighetene skal respekteres.»
Jeg mener at Haaland Matlary tar feil. Det er trosfriheten og ikke religionens eksistens som skal beskyttes. I dét øyeblikk ingen tror på læren en religion forfekter, er grunnlaget for religionens eksistens borte. Men ikke trosfriheten. Den er en del av ytringsfriheten, en grunnleggende rettighet ethvert individ har.
Ytringsfrihet og religionsfrihet er to sider av samme sak. Troende må forstå at uten ytringsfrihet er det heller ingen trosfrihet. Ikke-troende skal akseptere at andre har en religiøs tro, men trenger ikke å akseptere hverken innholdet i troen eller troens symboler.
Bokbål som er iverksatt av myndighetene, er for å kontrollere innbyggerne og fjerne tanker og ytringer myndighetene ikke ønsker at innbyggerne skal kjenne til eller ha tilgang til. Slike samfunn er autoritære eller diktaturer.
Bokbål iverksatt av personer eller organisasjoner er ytringsfrihet. Det er en handling som er en form for ytring der formålet er å ta avstand fra eller ødelegge symboler på tanker eller ideer man mener er farlige for samfunnet. Blant annet fordi religiøse ideer som settes ut i livet og blir en del av lovverket kan innebære redusert frihet både for troende og ikke-troende.
Bokbål kan altså ha ulikt formål, avhengig av om de initieres av enkeltpersoner eller av myndigheter. Å brenne bøker er kanskje ikke den mest avanserte form for ytring. Men som ytring kan det sammenlignes med å brenne flagg. Man brenner et symbol på noe man ikke liker eller tar avstand fra.
Å brenne bøker med ord tyder på at man selv ikke har ordet godt nok i sin makt til å artikulere sine meninger. Det er litt trist. De fleste vil nok uansett foretrekke andre ytringsformer og et annet debattnivå.
