De politiske ungdomspartiene gjennomfører skolevalget. I de videregående skolene er det valgtorg, skolevalgdebatter og valg. Resultatene fra valget foreligger tirsdag 5. september.
Det er verdt å merke seg at ungdomspolitikere tar opp saker som hører under Stortinget og regjeringen, ikke kommunestyrene eller fylkestingene. Årets valg er et kommune- og fylkestingsvalg.
De ikke-sosialistiske partiene har i valgdebatter talt varmt for lavere skatter og avgifter, for eksempel lavere avgifter på snus. Selvsagt kan kommunestyrene vedta uttalelser om at Stortinget bør redusere inntektsskatten, formuesskatten og tobakksavgiften, men det er Stortinget som først og fremst fastsetter rammene for skatter og avgiftspolitikken, selv om kommunene har en viss frihet innenfor rammene. I inneværende periode har blant annet Bø kommune satt ned formuesskatten, altså redusert den kommunale andelen av skatten.
Det kommunestyrene kan bestemme er om det skal være eiendomsskatt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 322 av Norges 356 kommuner har eiendomsskatt i 2023.
Rødgrønne ungdomspolitikere har i skolevalgdebatter tatt den gammeldagse leksen om å ta fra de rike og gi til de fattige. Selvsagt kan kommunestyrene drive med omfordeling av penger, men handlingsrommet er begrenset ettersom Stortinget fastsetter skatte- og avgiftsnivået. Deler av skolepolitikken, for eksempel fraværsgrensen, er tema for rikspolitikerne ettersom grensen er fastsatt inn i forskrift til opplæringsloven.
Det ungdomspolitikerne kan markedsføre seg på, foruten eiendomsskatt, er kjente saker i kommunebudsjettet, alkoholpolitikk, arealplaner, kultur, privatisering, konkurranseutsetting og skolestruktur. Handlingsrommet for troverdig retorikk i valgdebattene er ganske vidt, men samtidig er handlingsrommet til kommunene begrenset av sentralstyring.
Sentralisert valgsystem
Det er kanskje umulig å få ungdomspolitikerne bort fra rikssakene i en kommunevalgkamp, ettersom det er lett å kopiere partilederne. En troverdig modell kan være et desentralisert system der kommunene og fylkene fastsatte egne valgdager, gjerne innenfor en forhåndsbestemt periode av staten. Kommunale datoer, for eksempel Hammerfest i februar og Oslo i november, kan gi økt oppmerksom om de lokale sakene, saker som drukner i dagens system.
I årets skolevalgkamp har ungdomspolitikerne bevisst lurt velgerne, altså lurt elevene i videregående skole.
