Jeg er tilhenger av åpne grenser slik at alle mennesker som vil kan flytte til Norge for å etablere et nytt liv. På sine egne premisser. Dette får jeg mye kritikk for. Spesielt fra mennesker som mener det er for dyrt og urealistisk og i hvert fall ikke kan gjennomføres så lenge vi har en velferdsstat. I denne artikkelen skal jeg ikke ta for meg disse motargumentene, men forklare hvorfor fri innvandring er viktig. Det handler om å akseptere kjernen i de liberalistiske idéene.
Alle mennesker har den samme retten til frihet.
“We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.”
Disse ordene er velkjente fra den amerikanske uavhengighetserklæringen. De plasserte den amerikanske revolusjonen tydelig som en del av den liberalistiske idétradisjonen. John Locke skrev nesten hundre år tidligere:
“Being all equal and independent, no one ought to harm another in his life, health, liberty, or possessions.”
Likhet er kjernen, ikke bare frihet
Siden liberalismens hovedmotstander lenge har vært sosialismen, så har det påvirket hva mennesker vektlegger i liberalismen. Sosialisme er en ekstrem likhetsideologi der dette trumfer friheten til enkeltmennesker. Det har derfor vært mye fokus på hvordan liberalismen gir mennesker individuell frihet, i steden for likhetsaspektet.
Liberalismen oppstod imidlertid i en tid der forskjeller mennesker mellom var regelen, ikke unntaket. Noen mennesker hadde privilegier som de fleste mennesker bare kunne drømme om. Legg merke til hvordan John Locke skriver «Being all equal» og Jefferson i uavhengighetserklæringen skriver «all men are created equal». Dette er ikke tilfeldig, men helt essensielt. Det var ikke bare de rike og vellykkede som hadde rett til å søke lykken. Det gjaldt alle!
Liberalismen oppstod før sosialismen og var et opprør mot det konservative privilegiesamfunnet. I gamle dager var det nemlig slik at det var forskjell på mennesker. Ikke bare i resultat, men også i hvilke rettigheter de hadde. Individuelle rettigheter eksisterte ikke. Dette inkluderte ofte fravær av en generell rett til å bevege seg fritt av yrkesmessige og andre grunner, eller til å endre bosted. De privilegerte hadde andre friheter enn de som ikke var så heldige med sine foreldre.
Liberalismen var et opprør mot dette. Liberalismen var ikke ideologien til de rike og privilegerte. Liberalismen var likhetsideologien for de fattige som gav dem lik frihet og like rettigheter som overklassen. Det var frie markeder for de fattiges skyld. Samtidig fikk selvsagt også alle andre økt frihet.
Sosialismen kom senere og trakk likhetstankegangen lenger. Tanken om likheter ikke bare i rettigheter, men i resultat. Denne likhetstanken fører til systematiske krenkelser av individets frihet, fordi menneskelige handlinger fører til frivillige ulikheter, som staten hele tiden må korrigere. Den reelle frykten for sosialismens likhet, må ikke få oss til å glemme viktigheten av liberalistisk likhet.
Men det gjaldt ikke for alle
Opp gjennom historien har det vært slik at individer tilhørende ulike grupper systematisk er blitt nektet de rettigheter som de utvalgte har hatt gleden av. Adelen hadde rettigheter andre ikke hadde. Det var rasisme der fargede ikke var verdige som mennesker på samme måte som hvite. Slaveri har alltid vært vanlig. Kvinner har i stor grad blitt systematisk diskriminert, inntil ganske nylig. Homofile og lesbiske ble diskriminert og nektet det som var selvsagt for heterofile. Det var religionsfrihet kun for dem som tilhørte «den riktige» religionen.
Den liberale kampen har ikke bare handlet om økonomisk frihet. Det har også handlet om frihet for mennesker som ikke var hvite, heterofile menn. Ikke gjennom å gi særrettigheter på gruppenivå, men gjennom å gi like individuelle rettigheter til alle mennesker.
Før ble du fratatt frihet hvis du tilhørte «gal» samfunnsgruppe, «gal» rase eller «galt» kjønn. Dette er det heldigvis stort sett slutt på, i hvert fall i Norge. Det er imidlertid en diskriminering som fortsatt foregår og som regnes som nødvendig og naturlig. Diskriminering basert på fødested. Hvilket land man er født i, styrer hva slags rettigheter mennesker har i livet.
Mange vil hevde at dette er slik det må være. At dette er naturlig og nødvendig. Slik har man alltid argumentert mot at «de andre» skal få samme friheten som vi har. Dette blir ikke bare galt – det er for enkelt. En annen verden er mulig.
Jeg kan når som helst ta mitt norske pass og reise nesten overalt i verden. Det er en skam at mennesker født på Filippinene eller Kenya ikke har den samme muligheten. De har den samme retten til frihet som vi som er født i Norge. Når det finnes billige flybilletter til Europa, er det en skam at mennesker født i Afrika må betale mer for å drukne i Middelhavet. I jakten på det vi i Norge ser på som en selvfølge. Retten til å sørge for et bedre liv for seg selv ved å flytte til Oslo eller et annet sted.
Rettferdighet er viktig for liberalister
Jeg har alltid følt at følgende sitat fra Rothbard har rørt ved en kjerne i liberalismen (min oversettelse):
«Til slutt er det avsluttende essayet et rop fra hjertet om den grunnleggende grunnen til at en person skal være en liberalist: ikke som et intellektuelt salongspill, ikke fra den utilitaristiske avveining av kostnader og fordeler, og ikke fordi det vil være X prosent flere badekar produsert i det frie samfunnet. Den grunnleggende årsaken til ens liberalisme burde være en lidenskap for rettferdighet, for å feie bort tyranniet, tyveriet, massedrapet og slaveriet så raskt som mulig, som staten for lenge har pålagt menneskeheten. Det er bare et slik ønske om rettferdighet som kan inspirere liberalister til å prøve å avskaffe, så raskt som mulig (og langt fra på den marxistiske måten), menneskers utnyttelse av mennesker.«
Sitatet har flere viktige elementer. Det viktigste er lidenskapen for rettferdighet. Den ligger til grunn for de liberale tankene. Liberalister flest mener at liberalismen er rettferdig. Det er vårt grunnleggende argument for at mennesker skal få beholde det de har skapt, selv om de er svært rike. Det finnes gode samfunnsnyttige argumenter i tillegg for at gründere skal få beholde frukten av sitt arbeid, men for meg er det viktigere at det er rettferdig. Man skal ikke bruke andre mennesker som et politisk virkemiddel, uavhengig av om de er rike eller fattige.
Til og med hos de mer nyttebaserte liberalistene ligger det en magefølelse i bunn om at mennesker har rett til å leve sitt liv slik de selv ønsker. Dette bør gjelde alle mennesker, ikke bare de som er født med en sølvskje i passet.
Dette forsvaret for folks rett til å bli rike uten å bli skattet kraftig av myndighetene, blir imidlertid et ganske hult argument hvis man samtidig vil bruke myndighetene til å hindre andre mennesker fra å få den samme muligheten. Sosialistene får da substans bak sin påstand om at man bare vil forsvare de rike.
Det andre poenget i sitatet handler om at ting bør skje raskt. Man skal ikke vente lengst mulig på å gjøre det som er rett. Mennesker har rett på frihet nå. Det handler ikke om hvor mange vi skal ta imot, som er den planøkonomiske, sosialistiske tankegangen. Det handler om hvorvidt vi har rett til å opprettholde et diskriminerende forbud, fordi man føler at det er behagelig for oss som ikke blir rammet.
Det tredje poenget er at dette ikke handler om teoretiske tankespill. Migrasjon handler om mennesker som lever i denne verden som ønsker å skape seg et bedre liv en annen plass i verden, enten det er for å flytte fra noe eller flytte til noe. Kvinnen som står ved Middelshavskysten med armene ut og tomme øyne, fantaserer ikke om teoretiske rettigheter. Det var hennes barn som forsvant i bølgene, fordi de ble nektet å fly til Europa.
Migrasjon handler om mennesker.
Migrasjon gir en bedre verden
Det er bra at mennesker får lov til å flytte. Det er en grunnleggende frihet. Du har kanskje flyttet til en annen del av Norge? For å studere, for å få arbeid eller på grunn av kjærlighet og familie. Hvordan ville ditt liv vært hvis du ikke fikk lov til å flytte ut av kommunen eller fylket der du ble født?
Ingen liberalist ville nølt med å kalle et slikt forbud for grusomt og det som verre er. Hvorvidt det var mer velferdskommune i Bærum enn i Tynset er fullstendig irrelevant. Vi mener at du har en rett til å flytte, og ikke bare du. Alle har rett til å flytte rundt i Norge.
Det er dessuten svært lønnsomt. Vi blir mer samfunnsnyttige når vi kan jobbe andre steder og på andre måter enn vi kunne i hjemkommunen. Ingen tviler på at Norge ville blitt et fattigere samfunn hvis flytting innad i et land ble forbudt. Samtidig tror mennesker at flytting mellom land er dyrt og økonomisk dumt.
Selvsagt ikke. Migrasjon gjør verden rikere. Det er anslått at verdens samlede produksjon vil øke med mellom 67 og 147 prosent hvis mennesker får lov til å bosette seg der de ønsker. (1) Dette er selvsagt, og jo mer ulike man er, desto sunnere økonomisk er det at man kan flytte på seg. Dersom en kommune bare har en restaurant som serverer hamburgere, er det liten tvil om at det skaper mer velstand hvis den andre restauranten lager noe annet enn hamburgere. Det er en berikelse for Oslo at vi kan spise både indisk, kinesisk, tyrkisk og italiensk mat her. Vi får kanskje mindre norsk husmannskost, men det er verdt prisen hvis du liker slikt og en velsignelse hvis du har mitt syn på norsk husmannskost.
Poenget er at ulike mennesker som gjør ulike ting gir mer velstand. Dessuten er samme personen mer produktivt i noen land enn i andre land, og flyttestrømmen har en tendens til å fra land der man er mindre produktiv til der man er mer produktiv for andre.
Kanskje man aksepterer dette, men likevel er man hengt opp i feiltakelsen om at verden er et nullsumspill. Joda, kanskje innvandrerne vinner, men vi taper. Dette er ikke artikkelen for å tilbakevise denne feilslutningen. Jeg vil anbefale denne artikkelen hvis du tror på slikt.
Fremtiden vil dømme oss
Jeg elsker Star Trek. En av grunnene er at den forutser en bedre fremtid. Mennesker har alltid hatt den merkelige oppfatningen om at verden var bedre før, til tross for at verden stadig blir bedre. Joda, det går litt opp og ned og alt er ikke bra, men jevnt over blir verden bedre. I hvert fall hvis man har et åpent og ikke et lukket verdensbilde.
Vi ser med avsky og forbauselse på hva man fant på å mene i gamle dager. Rasisme, kjønnsdiskriminering og forbud mot det meste som var annerledes var ikke unntaket- det var regelen. Det virker uforståelig. Jeg tror man om et århundre eller to vil se på det merkelige forbudet mot å flytte fra et land til et annet som ufoståelig.
Liberalister bør ikke gjemme vekk det man har som et langsiktig mål ut fra en kortsiktig frykt eller taktisk vurdering. Mennesker er faktisk ikke farlige bare fordi de er annerledes og er født i et annet land.
Velkommen til Norge! Nå!
(1) Powell, B. (Red.). The Economics of Immigration. Side 186.
