Forskere og helsepersonell over hele verden har lenge viet oppmerksomheten sin mot å løse den økende utbredelsen av fedme. Nå ser det ut til at vi er i ferd med å løse dette problemet medikamentelt. Semaglutid har i studier vist seg å være en lovende ny tilnærming til fedmereduksjon. I utgangspunktet ble semaglutid utviklet som en behandling for diabetes type 2, men den vist seg å ha bemerkelsesverdige effekt på vekttap.
I likhet med mange nye innovasjoner har semaglutid møtt på pessimisme og motstand. Bilen, radioen, TV’en, mobilen, vaksiner, kunstig intelligens, droner, vindmøller, genredigering, kunstig kjøtt. Dette er på langt nær en utfyllende liste over gammel og ny tekologi som mange er eller har ansett som skremmende. Hvis vi går enda lengre tilbake i tid, skal visstnok selveste Platon ha ment at skrivekunst er farlig, fordi det svekker sinnets evne til å bruke dets hukommelse.
Nesten all ny teknologi og innovasjon går gjennom denne første fasen preget av overdreven pessimisme og ulike former for motstand (moralske eller juridiske). Fascinerende nok er formen på argumentene de samme hver gang. De resirkuleres. Luddittenes innvendinger mot det nye er, ironisk nok, aldri nye. Argumentene endrer seg like mye som de ønsker samfunnet skal endre seg.
Dersom innvendingene ikke fungerte da, bør vi være forsiktige med å anta at de fungerer nå også. Dobbelstandardtesten er fin å bruke her: Hvis vi aksepterer innvendingen for en ny innovasjon (f.eks. semaglutin), er vi også nødt til å akseptere den for en gammel innovasjon (f.eks. p-piller). Å si noe annet er inkonsistent.
Innvendingene kan typisk kategoriseres inn i tre typer. Det er viktig å lære seg å gjenkjenne dem slik at du ikke lar deg overtale av argumenter som historisk sett har vist seg å være ugyldige eller svake. Jeg bruker semaglutid som et eksempel i denne artikkelen, men du kan bytte ut dette med en hvilken som helst annen nyskapelse.
1) Fordi det skader deg!
Skadelig for deg. En av de mest brukte innvendingene forsøker å appellere til din egeninteresse. I tilfellet med semaglutid har medikamentet fremdeles en rekke uheldige bivirkninger, så som diaré, kvalme, oppkast, hodepine og forstoppelse. Motstandere av semaglutid bruker dette som en rettferdiggjørelse for å nekte/forby bruken av det, i alle fall inntil videre. Det er (minst) to problemer med denne argumentasjonen.
For det første er det en sterk tendens til at man gjør bivirkningene (eventuelt utfordringene) knyttet til en medisin (eller noe nytt) større enn de egentlig er. Man overdriver. Dessuten ignorerer man at mennesker er løsningsorienterte. Det er og kommer til å oppstå utfordringer, men slik er det med all ny teknologi – før mennesker løser dem.
Den første generasjonen hjertemedisiner hadde masse potensielle bivirkninger og var svindyre. I dag har moderne hjertemedisin langt færre og mindre bivirkninger, og prisen har stupt betraktelig. Dette er fantastisk! Imidlertid ligger det en lærdom her: Det er aldri lurt å anta at de tidlige utfordringene med nye innvoasjoner vedvarer.
For det andre avhenger argumentasjonen av at de vet hva som er bra for andre mennesker bedre enn de selv gjør. Derfor vil det være for ditt eget beste om innovasjonen ikke ser morgendagens lys. Selv om det måtte stemme at de vet bedre hva som er bra for deg, er dette likefullt paternalisme. En tilbøyelighet vi bør vokte oss for å gjøre uten å ha en ekstremt god grunn!
2) Fordi det skader oss!
Skadelig for oss. Dette er en litt bedre innvending. Dessverre er gjerne både «skaden» og «oss» diffust definert. Ofte dreier det seg heller om at visse samfunnsgrupper blir utsatt for press, risiko eller ukomfortable følelser, fordi de må tilpasse seg endringer, ikke at de tar direkte skade. Spekulasjonene om at det faktisk kommer til å ha den påståtte effekten på samfunnet, er også lite sannsynliggjorte – på grensen til fantasi.
For semaglutid har en av innvendingene vært at det vil bli et enda større sosialt press på å bli slank, og stigmaet rundt å ha fedme blir enda større. Dersom alle bare kan ta et medikament for å oppnå sommerkroppen, går dette sosialt sett negativt ut over de som ikke vil dette. Hvordan man har vurdert dette som en trolig kulturell endring, er over min fatteevne.
Argumentasjonen blir ikke mer overbevisende av at man ensidig argumenterer for de negative sidene ved noe, og sjeldent for de positive sidene. Når kniven, bilen og atomvåpen ble oppfunnet økte det risikoen for at vi blir stukket, kjørt eller bombet ihjel. Litt utilpass kan man jo bli av å tenke på sånt. Men den samme teknologien blir benyttet som kjøkkenredskap, transport og kjernekraftverk. Teknologi kan brukes på en dårlig måte, men også på gode måter!
Her er det også verdt å nevne at alle myndige har et personlig ansvar over egne handlinger, ikke andres. Jeg har skyld for det jeg gjør, du har skyld for det du gjør. Hvis andre misbruker noe, bør ikke dette ramme de som ikke misbruker noe. Andres misbruk bør ikke gå utover deg.
3) Fordi det er unaturlig!
Naturlighet. Den tredje kategorien fremstår som den mest uforståelige for meg. At noe er unaturlig, kunstig eller unormalt (hittil, i alle fall) legges fram som et argument for å ikke holde på med noe. Ja, noe er naturlig eller unaturlig for oss – hva så?
Ironien er ekstra tykk når dette påstås i et kommentarfelt på Facebook eller Instagram. Som om det å sitte i et elektrisk opppvarmet hus med innlagt vann, fabrikklagde klær, plastinnpakket mat i kjøleskapet, bil i garasjen, trådløst Internett og mobilen i hånda er noe mer naturlig for den menneskelige tilværelsen enn alt annet? Er ikke det naturlige for oss å sitte sultne, kalde, våte og slitne i ei hule, og dø i en alder av 35?
Helt siden vi forlot Afrika har vi så å si omgitt oss med unaturlige innovasjoner. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om hvordan den moderne tilværelsen vår er helt unaturlig. Takk og lov for det!
Poenget her er at man er inkonsistent. Semaglutid er ikke et mer unaturlig medikament enn andre medisiner. De aller færreste mener at blodtrykkreduserende og kolesterolreduserende, som har reddet uttalige menneskeliv, er dårlig for oss – til tross for at det gjør befolkninga mer medisinerte. Hvorfor skjer avgrensningen plutelig på fedmereduserende medisiner? Hvorfor bruker man argumentet på «det nye», dersom man aldri ville brukt det samme argumentet på «det gamle»?
Teknologipessimistene tar feil!
For å avrunde: Teknologipessimistene tar som oftest feil. De bruker feilaktige eller svake argumenter mot nye duppeditter. Argumenter vi ikke ville ha ansett som gode om vi brukte dem om eksisterende duppeditter.
Det er fristende å avslutte denne artikkelen med et sitat av Douglas Adams:
I’ve come up with a set of rules that describe our reactions to technologies:
1. Anything that is in the world when you’re born is normal and ordinary and is just a natural part of the way the world works.
2. Anything that’s invented between when you’re fifteen and thirty-five is new and exciting and revolutionary and you can probably get a career in it.
3. Anything invented after you’re thirty-five is against the natural order of things.
