Nicolai Buzatu skrev et svar til min artikkel Ideologisk feilslutning om innvandring. Det er en god anledning til å skrive en kommentar som jeg har planlagt lenge. Selv om jeg er tilhenger av fri innvandring, betyr det ikke at jeg anser at alle som ikke går så langt, er fiender av frihet. Det er noe annet å være positiv til innvandring og ønske gradvise skritt i riktig retning kontra det å ønske status quo eller en restriktiv innvandringspolitikk. Buzatu er i den første gruppen.
Min artikkel argumenterer mot dem som både hevder at de er prinsipielle liberalister og vil ha en restriktiv innvandringspolitikk. Dette er uforenlig. Buzatus mer moderate utgangspunkt er imidlertid noe annet. Det er ikke det jeg argumenterer mot i min artikkel. Det er således to ulike utgangspunkt for artiklene, noe som selvsagt ofte er fruktbart.
Jeg er en radikaler. Jeg ønsker en rettferdig verden og vil dit raskt. Det betyr ikke at jeg ikke både har respekt for ønsket om forsiktige forbedringer og mennesker som ikke vil like langt som meg i første omgang. Jeg tror mange vil ha mer når de først får oppleve litt mer frihet. Det er heller ikke slik at frihet er den eneste verdien, så man må være åpen for at andre innfallsvinkler kan være både fruktbare og korrekte.
La meg først ta tak i noe som Buzatu skriver i sin artikkel som er feilaktig eller mangelfullt, litt avhengig av hvordan det tolkes. «Liberalismen i sin rendyrkede form sier kun at eiendom – samfunnets materielle ressurser – skal være privateid.»
Liberalismens grunnleggende utgangspunkt er menneskers selveierskap. Så menneskers personlige frihet kommer først og danner utgangspunktet for privat eiendomsrett til materielle ressurser som en nødvendig forutsetning for frihet. Privat eiendomsrett eksisterer i en kontekst.
Staten må diskriminere
Buzatu har et godt poeng når han påpeker at når staten eier en stor andel av samfunnets ressurser, må den forvalte reglene for denne eiendommen. Det er selvsagt ikke slik at alt bør være lov på offentlig eiendom. Regler må finnes. Likeledes må staten diskriminere slik som Buzatu skriver. Begge disse punktene er gode grunner for hvorfor staten bør eie mindre siden staten er i en unik monopolsituasjon og deres avgjørelser rammer alle. Sagt på en annen måte. I statens iskrembutikk må alle kjøpe vaniljeis og det er kun de med mastergrad som får jobbe der. Det er ikke bare iskrembutikk staten ikke bør drive med.
Det betyr imidlertid ikke at man fra dette kan hoppe til hvilket som helst standpunkt. Man kan argumentere for at ingen skal kunne gå rundt naken eller at høye lyder ikke får lov til å forstyrre byrommet. Det er derimot ikke akseptabelt å stå for at kun hvite, heterofile menn får gjøre som de vil, mens fargede, lesbiske kvinner har forbud mot det samme. Noen typer diskriminering er ikke akseptable.
Tidligere var det svært problematisk å være født med gal hudfarge, galt kjønn eller gal seksuell legning. Alt dette er noe som individet ikke har noe ansvar for selv. Det er fortsatt vanskelig for noen og krenkelser foregår, men på en helt annen måte enn tidligere. Det som i dag mer enn noe annet påvirker hvilke muligheter man har i livet, er hvor man er født. Forbud mot migrasjon er diskriminering på grunn av nasjonalitet. Vi ville bli sjokkert hvis man innførte lover som sa at det var forbudt å studere for fargede, kvinner, homofile eller mennesker født i Filippinene. Vi ville bli like sjokkert hvis man ville forby innvandring basert på hudfarge, kjønn og seksuell legning. Fødeland derimot. Det er akseptert at man diskriminerer ut fra fødeland. Det er ikke i orden og ikke i tråd med liberale prinsipper om at alle mennesker har de samme rettighetene.
Heldigvis deler Buzatu og jeg synet om at staten ikke bør diskriminere på grunn av nasjonal bakgrunn. Det gjør imidlertid argumentet om statens rett til å diskriminere, mindre relevant.
Det gradvise argumentet
Buzatu skriver følgende:
«Prinsipielle liberalister mener ofte at «skatt er tyveri», men de vil som oftest erkjenne at det er ulogisk å fjerne alle skatter og avgifter på dagen. På samme vis er det ulogisk å oppheve alle innvandringsrestriksjoner på dagen. Begge deler vil føre til at det politiske systemet bryter sammen.«
Dette er et godt argument, og det er slik tankegang som gjør at jeg har svært stor respekt for mange som ikke vil gå like fort frem som det jeg ønsker.
Den siste setningen er imidlertid problematisk. Det påstås ofte at ved fri innvandring så vil det komme ekstremt mange innvandrere og det norske samfunnet vil bryte sammen. Skrekkpropaganda blir imidlertid ikke riktig bare fordi den gjentas ofte. La oss kort se litt på dette, for det er en påstand som neppe holder vann. Jeg har tidligere skrevet om Fri innflytting til Oslo. Det går bra. Hovedstaden oversvømmes ikke av folk fra resten av landet.
Hva da med fri innvandring? Norge har faktisk fri innvandring i dag. Alle borgere av EU/EØS kan bo, arbeide og studere fritt i Norge. Norge oversvømmes derfor fullstendig av fattige grekere, polakker og bulgarere? Eller? Merkelig nok skjer ikke dette. Det er ikke slik at hele verden vil til Norge. Kanskje skyldes det at Norge rangeres som et av de verste landene å jobbe i?
Fri innvandring fungerer faktisk helt fint i dag. Det er ikke innvandring fra de landene som har fri innvandring som folk klager på innvandring fra. Problemene knyttes alltid til innvandring fra de delene av verden som vi ikke har fri innvandring fra. Noe av dette skyldes nok at betydelige deler av innvandringsmotstanden handler om at man misliker folk med ulike rasemessige, kulturelle eller religiøse bakgrunner. Slike argumenter kan vi overse i denne sammenheng siden de ikke er relevante for liberalere.
Det som gjenstår er da er at mennesker fra disse delene av verden ikke har annet valg enn å komme til Norge gjennom de statlige, byråkratiske unntakene som asylretten, flyktningeordninger eller familiegjenforening. Det vil som oftest bety at man får dyre statlige boliger og forbud mot å jobbe. Noe som selvsagt skaper en rekke problemer. Problemer som er et direkte resultat av en restriktiv innvandringspolitikk. Løsningen er da ikke mer av det som ikke virker, men mer fri innvandring, uten statlig innblanding. Man kan jo begynne med å fjerne alt som heter arbeidstillatelser.
Det er også viktig å huske på at selv radikale politiske endringer skjer ikke i et vakuum. Jeg kan ikke trykke på en knapp. Fri innvandring må vedtas politisk gjennom en prosess der man kan tilpasse det som er nødvendig for at innvandring skal skje på en god måte.
Innvandring er mer enn en invitasjon
Buzatu bringer frem følgende gode argument:
«Underkommunisert er det at innvandring til et liberalistisk samfunn vil være begrenset – «selvregulert» – av behov i markedet, ønsker fra lokalbefolkningen og helt reelle fiskale og fysiske begrensninger.«
Inneforstått at dette ikke gjelder på samme måten i en velferdsstat. Det er korrekt. Men dette gjelder likevel langt på vei i det norske samfunnet i dag. Dersom steg en for innvandring er muligheten til å jobbe istedenfor asylboliger uten arbeidstillatelse, noe som garantert vil være tilfellet når jeg får flertall for å innføre fri innvandring, vil det gjelde i enda større grad.
Vi ser at selv i dag påvirker noe så enkelt som det norske arbeidsmarkedet og den norske kronekursen hvor mange svensker eller polakker som finner Norge attraktivt.
Den liberalistiske retten til å invitere hvem man vil, og unnlate å gjøre det, gjelder også langt på vei i dag. Ingen tvinger deg til å handle kebab eller ostepølse med bacon der en innvandrer står bak disken, og du kan også droppe trikketur kjørt av en av våre nye landsmenn eller -damer. Hvis man er så sær og fremmedfiendtlig.
Innvandring handler imidlertid ikke om å være en invitasjon. Det handler egentlig bare om å fjerne krenkende forbud mot å flytte over en grense og bo og arbeide der man har lyst. Det er egentlig så enkelt.
Det hviler imidlertid et pedagogisk ansvar for oss som vil ha fri innvandring om å begrunne hvorfor det ikke leder galt av sted, men vil ha gode konsekvenser om mennesker får frihet. Denne utfordringen er imidlertid ikke særlig annerledes enn når det gjelder å forklare hvorfor privat skole og frihandel vil være bra for samfunnet og menneskene som bor her.
