Det frie marked gir de samme mulighetene til fattige og rike turister.
Jeg har vært på ferie i Krakow i sommer og der har jeg gjort det jeg nesten alltid gjør på ferie. Jeg har benyttet meg av muligheten til å lære noe om stedet av en lokal guide. Overalt er det gratis turer der man kan gi frivillig tips på slutten av turen. I Krakow benyttet jeg meg av Walkative med sine gule paraplyer.
Jeg benyttet meg faktisk av hele fem av deres turer i løpet av mitt besøk i Krakow. Her vil jeg skrive litt om turene og hvorfor denne typen turer er så bra.
Krakow er en helt spesiell by. Den er liten, vakker og full av historie. Mange turister reiser dit for å besøke Auschwitz som ligger like i nærheten og tar med seg saltgruvene i Wieliczka. Den nye Miner’s turen i saltgruvene anbefales forresten til dem som har likt den vanlige omvisningen. Selve byen er imidlertid verdt et besøk også uten disse stedene. Da FNs valgte ut de 12 første stedene til den første verdensarvslisten i 1978, var den historiske gamlebyen i Krakow med (og det samme var saltgruvene).
Old Town Krakow
Den første guidete turen var den generelle turen. Her lærte jeg at Krakow opprinnelig var tre byer. Jeg lærte litt om historien bak trompeten i Mariakirken som har spilt stort sett hver time siden 1500-tallet, med et opphold på 1800-tallet grunnet dårlig økonomi. Jeg fant også ut at den kjente historien om hvorfor spillingen slutter så brått, faktisk er gal. Den ble funnet på av en guide for 100 år siden og fanget opp av en amerikansk journalist som skrev om det i en bok. Blant mye spennende fikk jeg vite at det opprinnelige jødeområdet i byen lå der universitet ble grunnlagt i 1364.
Jeg fikk navnet på en god iskrembutikk og fikk tips om en konsentrasjonsleir i Krakow som man kan besøke. Man kommuniserer jo med guidene og spør og graver. Man får tips om det meste. De er hjelpsomme og service-innstilte.
Jewish Kraków
Guiden på denne turen var en over to meter høy mann som kunne svært mye om temaet. Han fortalte historier rundt Schindler s liste og kommandanten Amon Göth. Om hvordan Göths datterdatter var halvt nigeriansk og skrev en bok med tittelen Min bestefar ville ha skutt meg. Han fortalte historien om en liten jødisk jente som overlevde fordi hun gav to hundevalper til Göth og om historien til en liten gutt som senere skiftet navn til Roman Polanski.
Vi lærte at på 1600-tallet levde 75% av jødene i Europa i Polen. England utviste alle jødene på 1200-tallet og Frankrike på 1300-tallet. 25% av befolkningen i Krakow var jøder før 2. verdenskrig og 90% av de polske jødene ble drept under 2. verdenskrig. De overlevende var ikke folk som rømte, men de som bodde i den sovjetiske delen da Hitler og Stalin delte Polen i 1939. Det var hardt i Gulagene, men for jødene var det bedre å være et offer for Stalin enn for Hitler.
Dette fikk jeg vite av guiden. Jeg har ikke sjekket om det er riktig. Mulig det er feil eller unøyaktigheter. Slik er det på slike turer. Guiden fortalte også at jødene i Krakow var mindre populære blant polakkene etter 2. verdenskrig enn før. Kristne overtok jødiske leiligheter. Da noen jøder vendte tilbake og ville ha leiligheten igjen, likte de ikke dette. I 1967 og 1968 ble 15 til 20 tusen jøder utvist fra Polen. Nå er det ikke mange igjen i landet.
Guiden fortalte også at selv om Auschwitz (1,1 millioner drepte) er mest kjent, så var Treblinka (0,8 millioner drepte) og Be??ec (0,6 millioner drepte) på mange måter verre. De fleste av oss har hørt om utvelgelsen på togperrongen i Auschwitz, og det var fordi man der også skulle jobbe. Noen overlevde på grunn av det. Slikt skjedde ikke i de to andre leirene. Der ble alle drept, så derifra har vi ingen tidsvitner.
Utover at jeg fikk vite at den siste henrettelsen skjedde i 1988, var Macabre Kraków ganske uinteressant.
World War II in Kraków
Guiden fortalte om massakren i Katy?skogen. Det skjedde i 1940, ble ikke oppdaget før i 1943 og det ble ikke lov til å snakke om det før i 1990. Hvilket jo betyr at man kan regne ut at det var kommunistene i Sovjetunionen som gjorde det.
Jeg spurte henne om hvorfor Krakow ikke ble ødelagt under 2. verdenskrig slik som for eksempel Warszawa. Det var to grunner. Den ene var at de overgav seg. Den andre var at tyskerne så på Krakow som en tysk by. Den var jo i årevis en del av Østerrike-Ungarn. De omtalte den som Magdeburg. Vi lærte også at den flotte markedsplassen under krigen het Adolf Hitlers Platz.
Tyskerne mente at polakkene ikke var verdige mer enn helt grunnleggende utdanning. Polske akademikere drev derfor en omfattende undergrunnsundervisning under krigen. Kunnskap derfra fikk formel status etterpå.
Jeg pratet med guiden om det var offentlig godkjenning for å guide i Krakow. Det var det ikke. Det var fritt frem for alle som ville, bortsett fra i museene, der trengte du egen tillatelse. Guiden hadde imidlertid studert til guide i et år og fått seg en attest, noe som ble gitt av en privat institusjon, ikke myndighetene.
Communist Kraków – Nowa Huta
Det var første gang jeg var i Nova Huta litt utenfor sentrum. Det var en bydel bygd opp av kommunistene for å drifte stålverket. Dette fikk de av amerikanerne med gammel teknologi dimensjonert for 1 million tonn stål. Kommunister innoverer imidlertid ikke. De bare bygger større, så det ble utvidet til 6 millioner ved å bygge større, med svært negative miljømessige påvirkninger. Vi snakker om seriøs forurensing. Etter kommunismen ble stålverket overtatt av et indisk firma. De lagde bedre stål med mindre forurensing, men færre jobber.
Guiden var opptatt av jobber og avslørte et generelt problem med guider. De skjønner lite økonomi. Flere av dem snakket for eksempel positivt om husleiereguleringer, noe som er økonomisk vanvidd. Men vi overser slike detaljer når vi er på guidet tur. Jeg er der for å lære og få nye impulser, ikke for å diskutere politikk og undervise selv.
Gode guider forteller historier. Denne fortalte han om bestefaren:
Bestefaren søkte om bil på 1960-tallet. 10 år senere 1970-tallet fikk han lapp om at han kunne kjøpe den. Han kom til fabrikken og der var det to måneders kø. Det var normalt sett ikke noe problem å ta fri fra jobben så lenge, men han jobbet på bondegård og viktige oppgaver der stod for tur, så han kunne ikke vente mer enn noen uker. Han fant en som ville bytte plass, og kun hadde 2 uker igjen i køen, men han ville ha bygningsmateriell i bytte. Det kunne bestefaren gi. Han bare «tok» det på gården. Men det måtte transporteres, så noen måtte kjøre det. Ingen av dem hadde bil. De fant en som kunne kjøre, men han ville ha vodka. Bestefaren drakk ikke, men hadde løst inn alle vodkakupongene sine for å bruke det som byttemiddel, så det løste seg.
Han fortalte også fascinerende historier om kommunistene mot kirken og om en dikter som skrev et dikt med sannheten som kom seg gjennom sensuren. Han fikk aldri lov til å dikte igjen. Vi fikk vite en grunn til hvorfor Leninstatuen var så upopulær. Hver arbeider ble fratatt en månedslønn for å betale for den.
Gode guider og frivillige donasjoner
Totalt sett var guidene svært gode. Det er jo ofte slik når de er avhengig av frivillige gaver fra fornøyde turister. I sterk motsetning til de fast ansatte guidene jeg ofte har opplevd i Auschwitz. Jeg snakket med dem, og de hadde jobbet som guide i mange år. Det var deres faste jobb, og de tok ferie om vinteren og ikke om sommeren.
Slike turer gir deltakerne mulighet til å betale det de ønsker ut fra betalingsvilje og betalingsevne. Jeg er velstående og gir ganske generøst, men bare dersom jeg er fornøyd med guiden. Det har også skjedd at jeg har forlatt turen underveis hvis jeg ikke er fornøyd, men ikke denne gangen. Det gir imidlertid mulighet til å gi mindre hvis man ikke har så mye. Jeg la for eksempel merke til at en student fra Latin-Amerika kun gav noen mynter, men det var sikkert minst mye for ham som mitt bidrag var for meg.
Dette systemet med frivillig tips fungerer godt. De fleste mennesker er generøse. Selskapene kombinerer også de frivillige turene med betalte turer for dem som vil ha mer. Disse er dyrere, men siden guidene er de samme, så vet man jo hva man får. Da jeg for noen år siden arrangerte en 12 dagers skoletur til Krakow og Berlin, håndplukket jeg guider som vi brukte. På den måten sikrer man kvalitet.
Turene er et godt eksempel på at et fritt marked på dette området skaper kvalitet og et tilbud som passer til ulike lommebøker. Forbilledlig.
