De siste dagene har vi opplevd to stygge utvisningssaker som viser hvor umenneskelig den norske politikken er. Vi fikk først lese om Ryan Toney som blir sendt ut fordi kona ikke overlevde kreften lenge nok. Deretter får vi historien om en kone og en stedatter som sendes ut fordi mannen tjente 17 kroner for lite om dagen i 2021. Det er billig fra norske myndigheter. Regningen på over 100 tusen som mannen må betale for utsendelsen, er imidlertid ikke billig.
Det sakene viser er at innvandringspolitikk handler om mennesker. Istedenfor at mennesker selv kan velge hvor de vil bosette seg, er de prisgitt politikkens umenneskelige byråkrater. Det er et inhumant system. Mennesker får ikke frihet, men er helt avhengig av statens beslutninger.
Det liberale synet på migrasjon er enkelt. Samme prinsipp gjelder for flytting mellom land som flytting mellom byer og fylker. Det er noe mennesket har rett til å bestemme selv. Staten skal ikke bestemme hvor mennesker skal bo og arbeide.
Det er trist når folk stadig kommer med unnskyldninger for at staten skal hindre mennesker å flytte til et annet land. Vi bør imidlertid aldri glemme at innvandring handler om enkeltmennesker og deres skjebne. Disse sakene minner oss på at en restriktiv innvandringspolitikk rammer mennesker og deres familier.
