VGs leder kritiserer bankers grådighet i fastsetting av rentemargin. Og oppfordrer til forbrukermakt: Å bytte bank.
Det er lettere sagt enn gjort.
Det er nok av voksne folk som er redde banken sin og privatøkonomien sin og aldri ville bytta bank fordi forandring på toppen er ikke til å holde ut.
Store deler av den norske befolkning er redd kontoutskrifta si. Store deler av den norske befolkning ber om hjelp av yngre slektninger til å håndtere nettbanken sin.
Hvem i alle dager krangler på renta når de står ansikt til ansikt med selveste pengemakta – om de ikke er sånn som de av oss som har «et godt samarbeid» med bankrådgiverne våre om endrede livssituasjoner og mildt men vennlig truer om å endre kundeforholdet.
Det er noen av oss som stiller sterkere fordi vi snakker bankenes språk. Kan forklare problemstillingen. Forstå løsningene som legges frem. Min bankrådgiver sa bare ‘ja selvsagt’ da jeg ville endre noe greier på et huslån og så hadde vi en hyggelig liten prat. Dette er essensen av privilegier. Å forstå og å snakke samme språk.
På mange måter fungerer det på samme vis i møte med andre etater. Noen av oss har hyggeligere møter med helsevesenet og NAV enn andre. Kan legge frem paragrafer, forstår hvilken spesialist man skal snakke med fordi vi har utdanningen eller erfaringen.
Og hva med de som ikke har verdens beste forhold til teknologi eller språk eller tall? Utenforskap i møte med bank og andre etater gjelder ikke bare eldre som ikke har «fulgt med» eller med begynnende kognitiv svikt:
Store deler av norske ungdomskull går hvert år ut av skolen med så lave karakterer i norsk og matte at det er rimelig å regne med at de umulig kan forholde seg til bankenes kommunikasjon eller funksjon. Enten det gjelder livssituasjon, funksjonsevne, kognitivt utgangspunkt eller hjemmesituasjon. Resultatet er det samme: en ufri forbruker i et av de mer kompliserte systemene vi har. Et system størstedelen av befolkningen er i dyp nok gjeld til til at det kan ødelegge livene deres med noen feiltrinn og en bussulykke.
Selvfølgelig er folk pissredde for å ringe overmakta.
Dette er et klassespørsmål, et aldersspørsmål, et psyk-spørsmål, et utdanningsspørsmål, et adfersøkonomisk spørsmål…
Store deler av samfunnet generelt, fra forsikringer via skatte-etaten til NAV-rettigheter er lagt opp til at alle med over snittet ressurser, kapasiteter og erfaringsgrunnlag fint skal kunne orientere seg. Da har vi igjen de under snittet.
Det frie markedet er kun fritt dersom alle aktørene har reelle muligheter til å:
a) orientere seg
b) handle på denne informasjonen
Bankene vet så godt så godt at mange av kundene deres ikke tør eller kan eller forstår. Bare det at de vet de har så og så mange, og en økende andel av rene demografiske årsaker, eldre kunder…
VGs leder påpeker helt korrekt at man kan mistenke bankene for å spekulere her.
Å bytte bank er en prosess som tar tid og innsats, det er ikke en knapp og så beholder man kontonummer og avtalegiroer overføres automatisk. Jeg har ved et par anledninger uttalt at «jeg har bankID og vet hvordan jeg bruker den» som trussel, men det er en grov overforenkling av reelle forhold.
Om du ikke tør eller skjønner hvordan, så er det ofte ikke din skyld.
De vet det godt. De gjør det sånn med vilje.
