Tidsskriftet «Ideer om frihet» ble utgitt fra 1980 til 2000. Liberaleren har fått tillatelse til å publisere artiklene fra tidsskriftet slik at de blir bevart for ettertiden. Denne artikkelen er hentet fra Ideer om frihet nr 3-6, 1992
Sosial rettferdighet er «et semantisk bedrag av samme skrot og korn som folkedemokratiet». Moralske fordeler kan ikke avgjøres objektivt. Sjalusien til de som har gjort en innsats uten resultater er fullt forståelig, men den virker mot allmennheten. Ved sitt ønske om å bryte ned markedsøkonomien som garanterer menneskelig velstand, er den faktisk en alvorlig trussel mot sivilisasjonen.
I den svenske sosialdemokratiske avisen Aftonbladet kunne man lese om sosial rettferdighet og fordelingspolitikk året før valget i 1991. I Aftonbladets lederartikkel 28. juni 1990 heter det:
«Nå må fordelingspolitikk stå i sentrum av det politiske arbeidet», sa statsministeren … samt behovet for tydeligere politikk, med rettferdighet og solidaritet som grunnlag og fordelingsspørsmål i høysetet.»(1)
I samme nummer av bladet skriver Västerås-biskop Claes-Bertil Ytterberg at det trengs maksimal lønn i Sverige:
«Vi i Sverige … har utviklet en spesiell rettsbevissthet, hvor vi mener at det til slutt skal være en kake som skal fordeles så rettferdig som mulig.» (2)
Ytterberg vil innføre moralsk maksimallønn
Aftonbladets rettferdighetserklæringer falt sammen med utgivelsen på svensk av økonomen og nobelprisvinneren Friedrich Hayeks bok The Big Mistake? Sosialismens feilslutning (3). Som tenker har Hayek blitt sidestilt med de virkelig store filosofene: Adam Smith, Bentham og John Stuart Mill. Han er den store innovatøren av konservatisme og liberalisme i løpet av 1900-tallet, selv om han ikke vil beskrive seg selv som konservativ selv. Dessverre er ikke Hayek representert med særlig mange bøker på svensk, kanskje nettopp på grunn av det biskop Ytterberg kaller «den specielle svenske rettsbevisstheten», som ikke er en reell rettsbevissthet.
Professor Hayek har behandlet mangelfull sosial rettferdighet allerede i en bok fra 1976, som ikke er utgitt på svensk? The Mirage of Social Justice? men han berører likevel boken «Social Justice», opprinnelig utgitt i 1988, som «et semantisk bedrag av samme skrot og korn som folkedemokratiet». (4) Men «sosial» i uttrykket ville faktisk være «antisosial». Moralske fordeler kan ikke avgjøres objektivt. Sjalusien til de som har anstrengt seg uten resultat er fullt forståelig, men den virker mot allmennheten. Gjennom sitt ønske om å bryte ned markedsøkonomien som garanterer menneskelig velstand, utgjør Ytterberg og andre en alvorlig trussel mot sivilisasjonen.
Hva er rettferdighet?
Rettferdighet er noe som har med menneskelig handling å gjøre. Det er et moralsk begrep og bare menneskelige gjerninger kan være moralske eller umoralske, rettferdighet eller urettferdighet.
Den andre måten å bruke begrepet rettferdighet på er å referere til fordelingen av ting mellom mennesker. Det er her begrepet sosial rettferdighet kommer inn i bildet. Det er også snakk om omfordeling eller omfordelingspolitikk. Med det menes at en viss fordeling av formue, inntekt eller andre goder mellom medlemmene i et samfunn er mer rettferdig.
Men ideen om sosial rettferdighet i et fritt samfunn er tull. Hvor er det egentlig en kombinasjon av dyktighet og flaks som avgjør hvor hver enkelt blir plassert på inntekt? og rikdomstrinnene. Det er en prosess som ingen kan kontrollere. Selvfølgelig skal det være korrigeringsmuligheter for de som feiler helt eller blir syke, et sikkerhetsnett som fanger opp de som faller igjennom uten egen skyld.
Hayek hevder at sosial rettferdighet har store likheter med et begrep som heks. Heksa er, i likhet med sosial rettferdighet, betegnelsen på noe som ikke eksisterer.
For å fastslå resultatet før kampen.
Å prøve å oppnå sosial rettferdighet ved å omfordele inntekt og formue er som å bestemme utfallet av en fotballkamp på forhånd. Før en kamp bestemmer du ikke hvilket resultat som er rettferdig. Kampen skal spilles presist, etter reglene med minst mulig ulempe. Det bør være en rettferdig kamp. Det ville imidlertid vært meningsløst å spille fotball hvis taperne hver gang krevde at resultatet ble endret. Hvordan ville spillerne i det hele tatt kunne spille hvis det endelige resultatet var forhåndsbestemt.
Feil konklusjon å betrakte samfunnet som et individ
Kravet om sosial rettferdighet er basert på det feilaktige prinsippet om at samfunnet er en slags person som deler ut belønninger. Hayek sier her:
«… ordet sosial forutsetter at det er kjente og felles mål bak samfunnets aktiviteter, men definerer dem ikke. Det antas rett og slett at samfunnet skal løse konkrete oppgaver som alle kjenner og alle aksepterer og som samfunnet ville styre handlingene. av alle individuelle medlemmer for å nå disse målene. «(5)
Men samfunnet er ikke et enkelt individ som jobber mot et enkelt mål, og det er ingen enighet om noen felles mål.
Samme inntekt for alle?
Ingen tilhengere av sosial rettferdighet mener det er mulig å gi alle lik lønn. Det ville oppmuntre til latskap. I stedet ser sosialister ut til å tro at sosial rettferdighet og likhet kan oppnås ved å dømme hvert individ etter hans eller hennes verdi for samfunnet. Nok en gang har vi et eksempel på at samfunnet blir sett på som et individ som drar nytte av våre bidrag til ham. Men hvordan er det mulig å fastsette sosialt rettferdig lønn? Det viktige i en fri markedsøkonomi er at lønningene bestemmes av hvor mange som tilbyr sine tjenester, antall som etterspør dem og hvilket behov kjøperne av tjenestene har for dem. Resultatet er verken rett eller galt, rettferdig eller urettferdig, det er bare et økonomisk faktum. Men det gir til en viss grad en indikasjon på verdien enkelte tjenester har for den enkelte i en fungerende markedsøkonomi.
Hvordan verdsetter du inntektene?
Sosial rettferdighet forutsetter også at det er mulig å verdsette meritter. Men det er rett og slett ikke mulig. Markedet er ikke rettferdig eller urettferdig. Å hevde det er det samme som å hevde at en stein kan være moralsk eller umoralsk. Tesen om at det finnes sosial rettferdighet er basert på misoppfatningen om at det finnes noe som heter reell eller absolutt rettferdighet i samfunnet.
Sosial rettferdighet er usosial
Hayek har viet omfattende studier til å prøve å forklare årsaken til misforståelsen om at det er sosial rettferdighet. En kilde til feil konklusjon er at det hevdes at markedsøkonomien fører til at noen blir dårligere økonomisk. Industrier går konkurs og folk blir arbeidsledige. I en velfungerende markedsøkonomi er en bedrifts fiasko en advarsel til de ansatte. Dette er en indikasjon på at man bør forlate de mindre lønnsomme næringene og gå over til mer lønnsomme. Du bør tilby tjenestene dine der det er behov for dem. Den andre viktige kilden til feilaktig sosial rettferdighet er utvilsomt ren sjalusi. Det motivet er ofte kamuflert og man innrømmer aldri fra et sosialdemokratisk ståsted at det ville vært et motiv. Hayek siterer her John Stuart Mill, som vurderte sjalusi «
Omfordelingen kveler veksten
Forutsetningen for menneskelig velstand er økonomisk vekst. Dette betyr en økt andel av velstand for alle. En viktig forutsetning for vekst er at det er store grupper av velstående mennesker i et land. Deres høye inntekter og formuer gjør dem i stand til å prøve nye produkter. Dette skaper igjen etterspørsel etter disse produktene. At enhver person i de industrialiserte landene har råd til en bil, en radio, en TV eller et kjøleskap og at han kan fly til feriedestinasjonen, skyldes at det fra begynnelsen var få som hadde råd til disse luksusproduktene og tjenester. Hvis man forsøker å avskaffe høyinntektstakere gjennom omfordeling i samfunnet, forsvinner denne viktige forutsetningen for vekst.
Like muligheter for alle? Et mareritt?
Den negative sosialdemokratiske holdningen til arv av rikdom er basert på ideen om at alle skal ha samme start på livet. Men det er selvsagt en utopisk umulighet. Men å ta fra velstående foreldre og gi til mindre heldige foreldre for å oppnå rettferdighet ville være en teknisk umulighet. Planleggingen og gjennomføringen av denne enorme sosiale operasjonen ville ryste samfunnet i dets grunnlag. Selv om barn ble tatt fra foreldrene i tidlig alder for å oppdra dem i staselige institusjoner, ville det vise seg umulig å oppnå likhet og sosial rettferdighet. Noen statlige barnevernsinstitusjoner ville hatt flere dyktige ansatte enn andre. Nærheten til storbyene ville gi fordeler. Uansett hvor attraktiv utopien om fullstendig likhet måtte være, ville implementeringen skape en monstrøs tilstand av undertrykkelse. Sannheten er at en tvungen implementering av likestilling ville bety at en allmektig stat ville bli tvunget til å behandle mennesker annerledes for å nå ønsket mål. I New Studies har Hayek skrevet:
«Å oppdage betydningen av det som kalles sosial rettferdighet har vært en av mine hovedoppgaver i over ti år. Jeg har sviktet det eller snarere kommet til den konklusjonen at denne frasen ikke har noen mening i det hele tatt i et samfunn av frie individer.» (8)
Referanser
1) Aftonbladet, 28.6.1990.
2) Ibid.
3) Stockholm, Ratio, 1990.
4) Hayek er her basert på en uttalelse av Charles Curran i et innlegg i Spectator, 6/7/1958.
5) Hayek, Friedrich. (1967). Studier i filosofi, politikk og økonomi. London, s. 242? 243. Noe tidligere skriver Hayek (s. 238): «ordet» sosial «har blitt et adjektiv, som fratar hver setning en klar mening og formulerer den til noe uendelig elastisk, hvor setningen alltid kan forvrenges dersom den blir uakseptabel . …».
6) The Mill-sitatet vises i flere Hayek-bøker: Hayek, Friedrich. (1960). Frihetens grunnlov. London, s 93. Hayek, Friedrich. (1976). Lov, lovgivning og frihet. VOL 2 The Mirage of Social Justice. London, s 98. Hayek, Friedrich. (1967). Studier i filosofi, politikk og økonomi. London, s 245.
7) Hayek, Friedrich. (1967). Studier i filosofi, politikk og økonomi. London, s 247.
8) Hayek, Friedrich. (1978). Nye studier i filosofi, politikk, økonomi og idéhistorie. London, s 57.
David Kelly er filosof og leder av Institute for Objectivist Studies (nå ObjectivistCenter). Han har gitt ut en rekke bøker. Artikkelen er basert på et foredrag holdt på Libertarian International-konferansen i Helsingør i 1991 og oversatt av Jan Sommerfelt Pettersen.
Hentet fra Ideer om frihet nr. 3-6, 1992..
