Det er litt trist å oppleve at Ola Svenneby tenker så negativt om innvandring. Utgangspunkter for debatten er et utspill i Aftenposten der han foreslår å innføre innvandringsstopp. Det at noen ungdomsskoleelever ikke hilser slik rektor ønsker, er en del av begrunnelsen for å nekte andre mennesker å flytte til Norge. Fokuset er problemer. Enkeltsaker løftes frem. I Dagsavisen utdyper Svenneby sitt syn og i et innlegg i samme avis skriver han mer.
Det som begrunner at staten skal nekte folk å flytte til Norge, er behovet for integrering. Hvis ikke alle, eller i hvert fall nok, innvandrere blir slik Svenneby ønsker, skal ikke nye innvandrere få komme. Dette er en merkelig tanke.
Svennebys tanke fikk meg til å tenke på Bastiats 200 år gamle pamflett. Det du ser og det du ikke ser. Folk er for eksempel redde for at arbeidsplasser skal bli nedlagt, selv om det alltid kommer nye arbeidsplasser. Du ser nemlig ikke det som kommer.
De du ikke ser
La meg overføre dette til innvandringsdebatten. Fremtidige innvandrere er heller ikke her. De mangler talsmenn. Det er ingen som taler deres sak. Det er ingen som savner dem hvis de ikke kommer. Bortsett fra de som eventuelt lider under manglende familiegjenforening, men de er jo sjelden synlige i debatten uansett.
Dette har betydning for synet på fremtidig innvandring. Det blir abstrakt. Det er lett å si nei til imaginære personer du ikke ser. Til mennesker du ikke vet hvem er. Mange er mot fremtidsinnvandring. Det er imidlertid bare UDI og direkte fremmedfiendtlige grupperinger som vil hive ut mennesker som allerede er her.
Siden fremtidens innvandrere – de Svenneby vil hindre å komme hit – er ukjente og ikke kan synliggjøres, så vil jeg gjøre et grep. Spole mentalt tilbake og tenke på de som ikke var her for 20 eller 40 år siden. Hva om Svenneby den gang hadde fått gjennomslag for sitt syn?
For det er jo slik at han neppe mener at integrering har mislyktes nøyaktig nå. Det er vel for ham et resultat av tidligere mislykket politikk.
La oss se på de jeg ser
Jeg lever i virkelighetens verden. Den er litt annerledes enn den vi møter i nyhetene. Vi vet for eksempel at ungdomskriminaliteten i Oslo har gått ned selv om vi har flere innvandrere enn før. Selv om 2-3 ungdommer muligens ikke hilser slik de bør (jeg tar ikke den debatten her), så er det liten tvil om at de fleste innvandrerungdommer er flotte ungdommer, akkurat slik som etnisk norske.
Selv om noen mennesker er kriminelle eller oppfører seg dårlig, er ikke det et argument for å straffe alle de ikke-kriminelle og alle som oppfører seg bra. Det er det Svenneby gjør. La meg derfor komme til det viktige poenget og avslutte denne artikkelen med en reise i mine siste dagers erfaringer fra Oslo.
I dag var jeg på apotek. Det fikk jeg ekstremt god service av mann som ikke er født i Norge. Burde han ikke fått komme til Norge?
Når jeg går ut døren hjemmefra og til venstre, ser jeg et gatekjøkken og en sushirestaurant. Gatekjøkkenet drives av en mann fra Dubai som er svært glad i å prate med kundene. Det andre stedet drives av noen asiatere og det likner litt på en familiebedrift. Jeg vet ikke, for jeg er ikke så glade i å prate med folk når jeg handler mat. Burde ikke disse fått komme til Norge?
På vei til trikken går jeg forbi en Coop Extra. Butikksjefen ser pakistansk ut, men det kan være feil, og de ansatte utgjør uansett et svært fargerikt fellesskap. Burde ikke disse få komme til Norge? Videre går jeg forbi en Joker-butikk drevet av andre innvandrere eller barn av innvandrere. Burde ikke de fått komme til Norge?
På andre siden av gaten er det en indisk restaurant drevet av et ganske ungt ektepar med en usedvanlig morsom liten sønn som nok snart skal begynne på skolen. Burde ikke de fått komme til Norge?
50 m lenger opp i veien er det en utrolig god pizzarestaurant. Italiensk pizza, men aner ikke om de som driver den er fra Italia eller Tyrkia eller en helt annen plass. De har i hvert fall ikke forfedre fra Norge. Burde ikke de fått komme til Norge?
Innvandrere er faktisk mennesker akkurat slik som du og jeg. Det er alt for lett å si nei til innvandring når de er abstrakt fremtidsmennesker. Vi må imidlertid huske på at det er ekte mennesker. Det ser vi på de innvandrerne som allerede er her.
Så når du kjøper en pølse eller en kebab, så spør deg selv om du ønsker at han som selger den ikke skal få være her. Når datteren din leker med en liten innvandrerjente i barnehagen eller i skolen, spør deg selv om den lille jenta ikke burde vært her.
Selvsagt bør de få være her. La dem komme. La dem bli.
