Etter konstituerende møte i flere kommuner etter valget i 2019, var det debatt i kommuner om feil ved ordførervalg.
Kommunal- og distriktsdepartementet har laget en veileder for de konstituerende møtene etter valg 2023. Både lokalpolitikere og administrasjonene bør lese veilederen, slik at de konstituerende møtene blir gjennomført etter boka.
Valg av ordfører og varaordfører skal skje med åpen votering. Det skal være mulig for offentligheten å vite hvem som har stemt på hvem, noe som også setter krav til møteboka i hver enkelt kommune.
Skribenten er enig i at ordførervervet er det viktigste vervet, et verv med betydelig godtgjørelse, men for lokalpolitikere som ønsker å drive politikk; som ønsker store endringer i kommunen, er det viktigere med flertall i formannskapet/hovedutvalg. Gi gjerne bort ordførervervet i forhandlinger med andre partier for å få større oppslutning i de viktigste utvalgene, og støtte i sentrale saker. Partier som er motstandere av eiendomsskatt, bør bruke arbeidet med konstitueringen til å sikre flertall for frihetsvennlig politikk.
I de fleste av kommunene i Norge er det formannskapsmodellen som gjelder.
Ordfører i hele valgperioden
Når kommunestyret velger ordfører og varaordfører, skal valgene gjelde for hele valgperioden. Ordførerne og varaordførerne blir valgt for fire år, dessverre.
For et par tiår siden ble ordførerne og varaordførerne, valgt for to år av gangen; noe som gjorde det lettere for kommunestyrene å bli kvitt dårlige politiske ledere. Ordførere som kommunestyrene var fornøyde med, fikk gjenvalg etter to år. Skribenten liker den gamle ordningen betydelig bedre enn nåværende ordning, selv om gamleordningen hadde åpenbare svakheter.
Valg av ordfører og varaordfører er regulert i kommuneloven§ 6-2 og reglene om flertallsvalg i § 7-8. Kommunestyret velger ordfører og varaordfører i det konstituerende møtet, jf. § 7-1 tredje ledd.
