I forbindelse med Pride har følgende slagord dukket opp: «ingen er fri før alle er fri». Det blir brukt både av leder av Åpne Høyre, Helge Ytterøy L’orange og av Rødt i Prideparaden. Slagordet er problematisk av minst to grunner.
For det første er det jo dessverre slik at det er mulig at noen mennesker kan ha frihet samtidig som andre mangler frihet. Det er nok av eksempler på dette, og vi trenger ikke dra historiske paralleller som innebærer slaveri, kvinneundertrykkelse eller forfølgelse av homofile. Er du norsk i dag kan du reise til Filippinene, mens mennesker fra Filippinene ikke kan reise til Norge, for å ta et enkelt eksempel. Noen er frie, mens andre ikke er det.
Det er rett og slett feil. Man bør ikke ha idealer som er feilaktige. Det er ufattelig hvor mye jævelskap som har kommet ut fra «det er en god ide i teorien». Det betyr ikke at det ikke bør være et mål med frihet for alle mennesker. Det er imidlertid noe annet enn å påstå at frihet for kun noen ikke er mulig.
For det andre så legger slagordet opp til en alt eller intet tankegang. Det er farlig. Vi vet nemlig at positive endringer ikke kommer til alle samtidig. Vi er alle rikere enn man var for 200 år siden, men noen ble rike først. Hvis alle skulle blitt rike samtidig, ville nok alle forblitt fattige.
Heterofile fikk seksuell frihet før homofile. Det betyr imidlertid ikke at det ikke var viktig og riktig med den heterofile frigjøringen siden den sannsynligvis var en forutsetning for at også andre grupper senere kunne kreve den samme friheten.
Problemet opp gjennom historien har ikke vært at noen har fått frihet før andre, men at man har hatt likhet i elendighet. Vi har nesten alle vært fattige og undertrykt, selvsagt med unntak for de få som har vært likere enn andre.
Kampen for frihet og like rettigheter for alle er for viktig til at man bør pakke dem inn i feilaktige slagord.
