Alle systemer er optimalisert for å forsøke å oppnå et mål eller løse en problemstilling, eventuelt flere, under en gitt kontekst. Enklere sagt: Systemer er effektive løsningsforslag eller verktøy for å løse en eller flere bestemte utfordringer under gitte omstendigheter.
Det fins flere eksempler på dette, både i naturen og i samfunnet. Her er noen få:
- Brannvernsystemet vårt. Brannvesenet er et forsøk på å løse problemet med vi ikke har noen god måte å forutse hvor neste farlige brann starter. Vi kan selvsagt til en viss grad forutse det, i og med at vi vet hvor brannfaren er størst, men vi kan ikke vite det sikkert. Løsninga er å ha en brannstasjon på et noenlunde sentralt sted som er klar for å rykke ut når det sporadisk blir brann.
- Reproduksjonssystemet til planter. Planter forsøker å løse problemet med at de ikke forflytter seg fra et sted til et annet (de har ikke lemmer!) for å reprodusere seg ved å produsere nektar til insekter som kan det. Insekter tiltrekkes nektar og pollinerer planten. Når insekter beveger seg fra neste blomst over til en annen, skjer befruktningsprosessen, et frø utvikles og blomsten får reprodusert seg.
- Pengesystemet er et forsøk på å løse problemet med at vi mennesker ikke alltid ønsker å være avhengig av å finne noen som ønsker å bytte noen av de varene vi har med de samme varene som vi ønsker. Hvis jeg har en ku og trenger to sekker potet, og du trenger egg, men bare har hvete, får ikke vi to byttet. Penger standardiserer verdsettelsen av disse varene, slik at vi får utført transaksjonen.
Du kan helt sikkert tenke på flere eksempler på egenhånd.
Imidlertid hender det jo at konteksten, omstendighetene eller miljøet forandrer seg. På grunn av vane, tradisjon, frykt for det ukjente eller andre grunner, tilpasser ikke løsningene eller verktøyene seg til den nye konteksten. Det betyr at man av og til forsøker å løse nye problemer med gammeldags løsninger.
I en forstand kan vi si at systemene ikke “oppdaterer” seg til endringer, slik at de til slutt tilhører en svunnen tid. Jeg kan gi noen eksempler på dette:
- Velferdssystemet vårt ble opprinnelig utformet i en tid der arbeidet i stor grad var fysisk krevende og slitsomt. Imidlertid har dagens teknologi åpnet opp utrolige muligheter for å inkludere og støtte en bredere gruppe mennesker i arbeidslivet. Selv de som tidligere var begrenset av fysiske utfordringer, kan nå arbeide takket være teknologiske fremskritt. Med spesialtilpassede hjelpemidler og tilgjengelige assistansesystemer kan personer som er lammet fra halsen og ned, bruke øyne og hodebevegelser til å styre datamaskinen og utføre arbeidsoppgaver.
- Nerven som kobler hjernen med strupehodet sørger for å stenge luftveiene når vi svelger. Denne nerven var kort hos fiskeforfedrene våre. Evolusjonen starter ikke på nytt – den starter med det utgangspunktet den har. Med tiden har derfor nerven utviklet seg til å ta en omvei rundt hovedplsåren, noe som gjør den lengre. Avstanden mellom hjernen og strupehodet er kort, men på grunn av omveien, er nerven opptil en meter lang hos mennesker. Hos sjiraffer, med sin lange hals, er denne nerven på hele fem meter. For fiskeforfedrene var dette en optimal løsning på en evolusjonær utfordring, mens hos nåtidens sjiraffer er dette åpenbart en ingeniørs mareritt. Du kan lese mer om dette her.
- Skolesystemet vårt samler mange elever i klasser delt inn etter alder. Det er typisk én lærer som underviser, og læreren har også typisk ansvar for å gi karakter i det faget som underviser. Elevene skal møte opp i klasserommet på faste klokkeslett, sitte mye stille, og de får ofte i oppgave å memorere fakta i henhold til kompetansemål. I en samtid der velstanden er liten, ga dette systemet mye mening. Alder deler røflig barn inn etter kognitive evner, mye stillesitting er ikke et stort problem hvis barn ellers er veldig aktive og matinntak er begrensa, og faktakunnskap er særdeles viktig i en verden uten nærmest umiddelbar tilgang til den i fingerspissene, spesielt når det vi anser som faktakunnskaper ikke raskt forandrer seg.
Jeg vet ikke om dette er gode eksempler på systemer hvor løsningene er utgått på dato. Poenget er heller ikke eksemplene i seg selv, men ideen om at vi ofte har en tendens til å bli så fastlåst i systemene vi er født inn i, at vi glemmer å se opp og tenke nytt. Særlig statlige ordninger har en tendens til å sementere. Jeg tviler ikke på at lover og reguleringer som vedtas der og da løser en del utfordringer. Problemet oppstår når disse opprettholdes og gradvis foreldes. Vi vet ikke engang hva som kunne ha vært, fordi nye løsninger ikke engang tillates utprøvd.
Noe av det mest intellektuelt pirrende som fins er mennesker som våger å drømme over og langt forbi dagens måter å gjøre noe på. Kreative sjeler som våger å tenke utenfor boksen, på noe nytt, spennende, annerledes, hypermoderne og radikalt! Selvsagt er det ikke alltid det funger, men da kan man jo prøve noe nytt igjen.
Om jeg er enig med dem er heller ikke så viktig – tross alt kan jeg jo ta feil, som jeg ofte gjør. Det viktige er de nye perspektivene man potensielt kan utforske. Mer liberale samfunn tillater mindre rigiditet og større grad av utforskelse. De tillater kreative menneskers nærmest grenseløse innovasjon. En verden med færre restriksjoner på å forsøke nye ting og mindre antikke løsninger er en verden jeg ønsker meg!
