Selv en ødelagt klokke har rett to ganger om dagen, sies det. Men noen klokker har knekt begge viserne og 2-tallet har falt ut.
Noen folk tar ofte feil og sjeldent rett innenfor et gitt tema eller område, mens andre tar ekstremt ofte feil og svært sjeldent rett innenfor et gitt tema eller område. Av og til er vi dårlige på å skille mellom disse to med ordene vi bruker til å beskrive dem. Vi omtaler andres synspunkter som tullete, hårreisende, fæle, skumle og gudene vet hva. Bruker vi ikke opp ordene våre nå? Har vi ikke ord som er mer beskrivende for alt som befinner seg mellom ytterpunktene? Hva med å spare litt på de alvorlige beskrivelsene?
La meg komme med et eksempel for å styrke poenget mitt. En normalt oppegående person som vil øke skattene for de rike og som stemmer SV står ikke meg nært politisk. Jeg tror vedkommende tar litt feil om en del politiske saker. En erkekommunist fra NKP som står to mil til venstre for Karl Marx står imidlertid veldig langt fra meg politisk.
Dessverre har jeg lagt meg til en leie vane der jeg er omtrent like sterk i språket når jeg kritiserer synspunktene til dem begge. Det burde jeg slutte med! Uenigheten mellom meg og en SV’er er jo egentlig forholdsvis mild. Det får man ikke alltid inntrykk av hvis man leser eller hører kritikken min av meningene deres.
Eller for å bruke et eksempel fra den andre siden av spekteret. En sindig, normalt oppegående, men smått innvandrerkritisk og konservativ person som stemmer FrP står et lite stykke unna meg politisk. Jeg tror vedkommende tar litt feil hva angår politikk. En nazist som stemmer Alliansen har jeg imidlertid ikke noe felles verdigrunnlag for å ha en produktiv samtale med. Hvorfor reflekterer ikke språkbruken min denne helt fundamentale forskjellen i uenighet?
Det er viktig å skille mellom disse, også hva gjelder språkbruk. De menneskene vi bare har enkelte uenigheter med, men som man likevel kan ha en fruktbar samtale med, og de som står så langt fra oss selv at all diskusjon er nyttesløs. Noen tar feil. Andre tar veldig, veldig, veldig feil.
Vi har en tendens til å pøse ut store ord til begge gruppene og dermed konstruere større uenighet hos i hvert fall den ene. Dette er språklig sett upresist, og undergraver at det fins grader av uenighet. Uenighet er ikke bare uenighet.
