Mange hevder at det er mangfold som gjør samfunn gode å leve i. Derfor bør mangfold også være et politisk mål. Jeg tror dette er feil. Mangfold bør ikke være et mål med gode samfunn. Mangfold er riktignok ofte resultatet av gode samfunn.
Det stemmer at mangfoldige samfunn ofte er gode samfunn, men å derfra hevde at det er mangfold som skaper gode samfunn er å forvirre korrelasjon med kausalitet. Ja, gode samfunn resulterer ofte i mangfoldige samfunn, men mangfold var ikke årsaken til det gode samfunn.
Et enkelt tankeeksperiment demonstrer dette. Dersom vi virkelig ønsker mangfold, kan vi fint øke mangfoldet. Vi kan for eksempel sette makskvoter på hvor mange bøker som skal selges. Selges det for mange Jo Nesbø-bøker? Finn deg noe annet å lese! Det samme kan vi gjøre for filmer, klær, mat, flyreiser, biltyper, husfarger og mye mer. Reguleringer, begrensninger, subsidier og skatteordninger kan øke mangfoldet!
Jeg ser svært lite til knallrosa hus og litt for mange røde hus i Norge. I husene bor det litt for mange 2-barns familier med Tesla som spiser pizza på lørdager og drar til Spania i feriene. Hvis det er mangfold vi vil ha, kan vi innføre økte skatter for vanlige familiesammensetninger og skattereduksjon for de med uvanlige familiesammensetninger (for eksempel to lesber med en pensjonist i hus), stoppe masseproduksjon av pizza, begrense salg av Tesla og subsidiere reisesteder folk drar lite på ferie til.
Men dette gjør vi ikke. Takk og lov! Mitt første poeng er altså dette: Mangfoldige samfunn er ikke nødvendigvis bedre samfunn, men de er ofte et resultat av bedre samfunn.
Før mangfold kommer…
Ut i fra dette synes det som om mangfold ikke er et mål som sådan. Mangfold er ikke i seg selv godt. Vi ønsker ikke mangfold for mangfoldets skyld. Det er noe annet som gjør samfunn gode. Her kommer mitt andre poeng inn: Mangfold er et betinget gode. Det er kun godt under forutsetningen av noe annet.
Forutsetningen for at mangfold er et gode, er retten til å være rykende uenig med hverandre om hvordan vi skal leve livene våre. Altså toleranse. Toleransen er forutsetningen for mangfoldets verdi. Uten toleranse, betyr mangfold ingenting. Mangfold bør ikke være påtvunget. Det er kun bra med mangfold når den oppstår som en følge av toleranse. Derfor er også toleranse en mye mer grunnleggende verdi enn mangfold.
Når vi åpner opp for å uttrykke uenighet, gjør det selvsagt at vi får mangfoldige samfunn, fordi vi ofte er uenige i ganske mye om hvordan vi skal leve livene våre. Derimot er ikke dette alltid tilfellet, fordi vi jo til tider også er enige. Hvis vi anser mangfold som målet, anses det første som bra, mens det andre er dårlig. Hvis vi har toleranse som mål, anses derimot begge deler som bra!
Toleransen stiller seg altså likegyldig til om vi er enige eller ei. Du og jeg har rett til å være uenige, men vi to har også rett til å være enige. Både enighet og uenighet mellom oss er greit. Vi kunne sett for et samfunn der alle likte det samme og hele tiden var veldige enige om ting. Et slikt enighet-samfunn ville ikke mangfoldspolitiet tillatt, men det bør jo være greit å være enige, selv om det svekker mangfoldet!
Det er også problemet med mangfold. Av og til er det ikke bare greit, men bra å være enige. Heller et samfunn med liberale mennesker enn liberale og homohatere og nazister! Om enighet skaper mindre mangfold, gjør ikke det alltid noe. Det er du vel enig i?
