I dag kommer de nye nordiske kostrådene. Disse kommer til å være det vitenskapelige bakteppet for de fremtidige norske kostholdsrådene. Her er fire grunner til hvofor vi bør skrote kostholdsrådene. Ingen av dem har noe å gjøre med at det faglige innholdet i dem er feil. Slike vurderinger lar jeg være opp til ekspertene.
For det første er kostholdsrådene ikke bare gode nok, de er for gode. Kostholdsrådene sier ikke bare at man skal spise mer grønnsaker og frukt og mindre wienerpølser og søtsaker. Dette hadde man jo ikke trengt å ansette en komité og 400 eksperter for å si! Arbeidet med kostholdsrådene er solid og grundig gjennomført, og går nokså detaljefokusert inn i hva man bør spise. Visste du for eksempel at vi rådgis til å spise 70-90 gram fullkorn per dag? Eller at vi bør spise 200 gram fet fisk i uka? Og at vi bør velge filterkaffe over kokekaffe? Er dette viktig eller nyttig informasjon?
At kostholdsrådene er såpass grundig gjennomført betyr at man har brukt tid og ressurser på å gjøre dem grundig. For mye tid og ressuser. Grundig arbeid bør man kun gjøre hvis det er verdt å gjøre det grundig. I det private næringsliv straffer perfeksjonisme seg økonomisk. Det er en form for overproduksjon. Hvis man av arbeidsgiver får i oppgave å skrive en kort rapport man kunne skrevet på en time, men i stedet bruker flere dager fordi man har hengt seg opp i hver setning, søkt etter mye unødvendig informasjon og gjennomgått utallige runder med omskrivinger, har man sløst med arbeidsgivers tid og ressurser. Det er viktig å ikke prøve å være for god! Noen ganger er det beste å være tilstrekkelig god, og ikke mer enn det.
For det andre er det nesten ingen som følger kostholdsrådene. Selv ikke overfladisk. Ifølge Frukt- og grøntstatistikk 2022 er det kun 18,2 prosent som klarer 1 av 5 om dagen og kun én prosent spiser slik kostholdsrådene sier på alle områder. Samtidig er det gruppen som ikke følger kostholdsrådene som har dårligst helse. Det er med andre ord den gruppen som i utgangspunktet har mest behov for å følge kostholdsrådene som er de minst tilbøyelige til å følge dem. Nytten av å følge rådene er størst hos de som allerede gjør det verst.
Dette henger sammen med mitt første poeng. Kostholdsrådene er ikke laget for majoriteten av befolkninga. Folk flest trenger ikke og forholder seg ikke til det avanserte. De klarer ikke engang det grunnleggende, som er å spise nok frukt og grønt. Man gir ikke en førskoleelev formelen for å løse differensiallikninger når vedkommende ikke engang kan den lille gangetabellen. Det holder med noe enkelt og mindre krevende. Kostholdsrådene går langt utover enkelt og langt inn i det krevende. Vi har fått mer informasjon enn vi trenger. De fleste av oss, i alle fall.
For det tredje har de som følger kostholdsrådene minst nytte av dem. Kostholdsrådene er i en forstand som partiprogrammer. De fleste leser ikke partiprogrammene for å få politisk innsikt i hva de skal stemme på eller hvilken ideologi de skal følge. De som leser partiprogrammene er politiske nerder som allerede har politisk innsikt og vet hva de skal stemme på og hvor de befinner seg ideologisk. Sannsynligvis starter de med å lese partiprogrammet til et parti de er innmeldt i. Partiprogrammer har liten direkte effekt på hvordan folk flest stemmer, fordi folk flest ikke leser partiprogrammene.
Sånn er det med kostholdsrådene også. De aller fleste av oss har ikke lest kostholdsrådene. Det er en ørliten prosent av oss som har det, og som følger kostholdsrådene fordi de har lest kostholdsrådene (en del ernæringsnerder leser jo kostholdsrådene, men da for andre grunner enn for å vite hva de bør spise). Av disse er jeg villig til å vedde mye på at det hovedsakelig er snakk om høyt utdannede med høy sosioøkonomisk status, som ikke røyker og ellers lever en sunn livsstil utover det å forholde seg til kostholdsrådene. Sannsynligvis har mange av disse privat helseforsikring. Uten at det er intensjonen, er kostholdsrådene laget til de mest ressurssterke av oss.
Det er med andre ord den gruppen mennesker som i utgangspunktet har minst behov for å følge kostholdsrådene som er mest tilbøyelig til å følge kostholdsrådene. Dette gjør den marginale nytteverdien av kostholdsrådene lave. Nytten er lavest hos de som allerede gjør det bra.
For det fjerde lager andre land og offentlige institusjoner egne kostholdsråd. Nesten alle fungerende land har egne kostholdsråd. USA, Frankrike, Nederland, Canada, Japan, Qatar, Tyskland, Danmark, Storbritannia, Sverige, Spania, Østerrike, Finland, med flere. Det fins en liste på Wikipedia. Ingen av kostholdsrådene er fundamentalt uenig med hverandre. Absolutt alle rådgir omtrent det samme, dog med enkelte kulturelle nyanser (f.eks. ris for havre i Japan kontra nordiske land). Harvard University og Stanford University lager også egne kostholdsråd. Det er sløsing å gjøre det samme arbeidet to ganger til, da er det i hvert fall sløsing å gjøre det to dusin ganger til!
Dessuten har ikke kostholdsrådene i alle disse landene endret seg betydningsfullt de siste 30-40 årene. Hvis man ser på kostholdsrådene som ble presentert i USA i 1980, er rådene bemerkelsesverdig like som nå, og det kommer neppe til å endre seg. Vi har forstått det elementære. Dette betyr at hver gang vi får nye kostholdsråd, er det i stor grad en reiterasjon av det som er rådgitt om tidligere. Enkelte nyanser endrer seg, men disse er ikke engang nevneverdig for størstedelen av befolkninga, som ikke engang får til det grunnleggende.
Hvorfor får vi da stadig flere livsstilssykdommer og hvordan kan vi hindre dette? Problemet er ikke at vi ikke vet hva vi bør gjøre, problemet er at vi ikke gjør hva vi bør. Det er ikke mangel på informasjon som er problemet. Flere dyptgående rapporter og mer solid vitenskapelig belegg er gøy intellektuell stimuli for ernæringsnerdene, men det er ikke hos dem skoen trykker.
Overproduserte kostholdsråd
Kostholdsrådene er ment å være et tiltak for å bedre folkehelsa. På økonomi-språk ville man sagt: For å produsere bedre folkehelse. Men teori og praksis stemmer ikke alltid overens. Er det dette som i praksis er produsert? Nei.
I stedet har man ikke produsert stort annet annet enn et sabla dyrt sysselsettingstiltak for høyt utdannede ernæringsfysiologer som republiserer kunnskap vi har sittet på i snart 50 år. Betalt av noen som ikke får bruk for dem, til glede for de som har minst bruk for dem. Dypdykk av nyanser innenfor fagfelt kan selvsagt være gøy for den enkelte, men gjør det på egen regning.
Skrot kostholdsrådene!
