Det er ikke tilfeldig at norsk skole mangler penger! Vi kan lese i VG at skoler ikke har penger til lærebøker. Pengene er blant annet satt av til innkjøp av iPad og tilhørende herligheter. Denne artikkelen handler imidlertid ikke om digitalisering i skolen. Den handler om noen tanker om hvorfor skolene ikke har råd til for eksempel lærebøker.
Problemet er ikke nytt. Det at man har hatt råd til lærebøker før, betyr ikke at man har hatt råd til nye lærebøker. Norsk skole har vært full av eldgamle lærebøker som er godt utdaterte. Hvorfor er det slik i skolen at den mangler penger? Eller i hvert fall tilsynelatende mangler penger. Man vet jo aldri helt i offentlig sektor om det er mangel på penger eller feilprioriteringer.
Mitt første poeng er at skolene mangler den riktige pressgruppene. De permanente pressgruppene er lærere og skolebyråkrater og ikke elevene. Elevene er kunder som bare må gå på den offentlige skolen, uansett hvor dårlig den er. Omtrent som en butikk der kundene har forbud mot å handle hos konkurrentene. Det gir gale incentiver.
Lærerne kjemper for egne lønninger og færre elever i klassene fordi det er best for lærerne. Det er ikke nødvendigvis best for elevene, selv om det begrunnes med hensynet til elevene. Å gi foreldre mulighet til å velge hvilke skoler de vil sende barna på, vil hjelpe på incentivene.
Mitt andre poeng er at gratisprinsippet har mange negative konsekvenser. Foreldre har lov til å bruke pengene sine på brennevin til seg selv eller dyre moteklær til barna, men det er fy fy at de skal bruke penger på skoleutstyr eller skoleturer for sine barn. Det bør foreldrebetaling inn i skolen som en standard, for eksempel gjennom foreldrebetalte turer eller foreldrebetalte skolebøker.
Hva da med de foreldrene som ikke har råd? Dette spørsmålet dukker alltid opp. Jeg har minst tre svar på det. For det første er det slik at offentlig skole er dårligst for dem som er lavets på rangstigen. Norsk skole er ikke laget for dem som mangler økonomisk, kulturell eller sosial kapital. Likevel brukes disse som argument for at skolen må være slik den er. Det bør man slutte med.
For det andre er det at noen eventuelt ikke har råd til en bok eller en tur, ikke et argument for at de som har råd til dette, heller bør bruke pengene på vin og vesker. De aller fleste har både lyst til og muligheten til å bruke mer penger på sine barns utdanning. Det bør de få lov til. De bør faktisk kreve retten til det!
For det tredje så følger det faktisk med et ansvar når man får barn. I 2023 finnes nok muligheter til prevensjon, abort og adopsjon til at ingen trenger å få et barn de ikke ønsker. Det bør følge med en forpliktelse til å ta økonomisk ansvar for barnet. Et menneske med medianinntekt betaler omtrent 20 000 kr i måneden i skatter og avgifter. Selv folk langt under medianinntekten betaler et femsifret beløp i måneden i skatter og avgifter. Man kan da forvente at de kan betale for eksempel 20 000 i året til sine barns skolegang i noen få år. Dessuten, hvis nesten alle mener at det er viktig at alle får disse godene, vil det komme alternativer til statens finansiering for de få som ikke klarer dette selv.
Barn fortjener nemlig bedre enn en offentlig skole uten penger til lærebøker!
