Hva er årsak og virkning? Et av hovedmålene med vitenskapen er å fastslå kausalitet (årsakssamenhenger, altså årsak og virkning) slik at man kan gjøre praktiske tiltak som forbedrer og redder menneskers liv. Da er vi nødt til å forstå hva kausalitet innebærer. Hva vil det si at A forårsaker B? Når vi vanligvis snakker om kausalitet, mener vi gjerne at den første hendelsen som skjedde gjorde at den andre hendelsen skjedde.
Dette er for så vidt korrekt, men en litt for generell definisjon. Forskere vil helst være enda mer spesifikke om årsakenes natur. Vi ønsker for eksempel å vite om en type gift alltid gjør folk syke eller bare noen ganger. Hvis giften bare gjør oss syke noen ganger, er det da visse betingelsker som må være tilstede før noe blir giftig? Forskere ønsker også å forstå om et ubehagelig symptom kan forårsakes av ett spesifikt virus eller flere. Det er ikke nok å bare si at én ting forårsaker en annen.
Spørsmålet vi er ute etter å besvare er altså: Hva er det som forårsaker dette fenomenet, og hva nøyaktig betyr egentlig dette? Hvilken type årsak snakker vi om?
Hvis du tenker deg om, rommer årsaksbegrepet ganske mye. Nesten alle utfall består av en rekke faktorer som hver for seg ikke er nok til å utløse utfallet. Vi vil gjerne ha med disse også i forståelsen av kausalitet. Dermed får vi en bred definisjon av kausalitet, som innebefatter og holder adskilt ulike typer kausalitet.
De forskjellige typene kausalitet tar gjerne utgangspunkt i nødvendighet og tilstrekkelighet. Kausale forhold kan være nødvendige, tilstrekkelige, ingen av delene eller begge deler. Under følger en mer nøysom gjennomgang av disse fire typene:
1. Både nødvendig og tilstrekkelig kausalitet
Årsaken er både nødvendig (forstått som: påkrevd) for årsakssammenhengen og tilstrekkelig til å forårsake utfallet alene. Hvis den nødvendige og tilstrekkelige årsaken er til stede, må utfallet alltid oppstå, og utfallet kan aldri oppstå uten både den nødvendige og tilstrekkelige årsaken tilstede.
Eksempel 1: En genmutasjon som fører til et ekstra kromosom er nødvendig og tilstrekkelig for å utvikle Downs syndrom.
Eksempel 2: Tilføring av varme til et stoff over dets smeltepunkt er både en nødvendig og tilstrekkelig årsak for å smelte stoffet.
Eksempel 3: Å få en bestemt karakter (altså som ikke er strykkarakter) på en eksamen er både nødvendig og tilstrekkelig for å bestå faget. Hvis du ikke oppnår karakteren, består du ikke, og hvis du oppnår karakteren, har du alltid bestått.
Denne typen årsak sies også å være deterministisk for utfallet, altså betyr det utfallet aldri kan skje uten årsaken. Hvis A både er nødvendig og tilstrekkelig for at B skjer, kan du aldri ha B hvis du ikke har A.
2. Tilstrekkelig, men ikke nødvendig kausalitet
Årsaken er ikke nødvendig for årsakssammenhengen, men årsaken alene er tilstrekkelig for å forårsake utfallet. Det kan være andre faktorer som også kan føre til resultatet, men denne faktoren i seg selv er tilstrekkelig.
Eksempel 1: Et høyt energiinntak fra potetgull kan føre til fedme, men et høyt energiinntak fra andre matvarer kan også føre til fedme. Potetgull er derfor ikke en nødvendig årsak, men er tilstrekkelig årsak til et høyt energiinntak.
Eksempel 2: Et vått gulv er en tilstrekkelig årsak til at noen sklir og slår, men det er ikke en nødvendig årsak til at noen sklir og slår seg.
Eksempel 3: Et høyt alkoholinntak er tilstrekkelig til å forårsake leverskader, men det finnes også andre faktorer som kan forårsake skader i leveren.
Eksempel 4: Å kappe av hodet er tilstrekkelig for å forårsake død, men det er ikke nødvendig for å dø.
3. Nødvendig, men ikke tilstrekkelig kausalitet
Årsaken er nødvendig for utfallet, men ikke tilstrekkelig alene til å forårsake utfallet. Det kan være andre faktorer som også må være til stede for å nå utfallet.
Eksempel 1: HIV er nøvendig for å utvikle AIDS, men ikke alle med HIV utvikler AIDS.
Eksempel 2: Tilstedeværelsen av oksygen er nødvendig for at ild skal kunne brenne, men ikke tilstrekkelig. Du må også ha et brennbart materiale (f.eks. papir) og høy varme.
Eksempel 3: Et hjerte er nødvendig for å få hjerteinfarkt, men et hjerte er ikke tilstrekkelig for å få et hjerteinfarkt.
Eksempel 4: Å ha utdannelse innenfor fysikk er nødvendig for å bli fysikkprofessor ved universitetet, men det er ikke tilstrekkelig for å bli fysikkprofessor.
4. Verken nødvendig eller tilstrekkelig kausalitet
Årsaken er verken nødvendig for utfallet eller tilstrekkelig til å forårsake utfallet alene. Den kan være til stede eller fraværende uten å påvirke resultatet. Vi tenker likevel på disse forholdene som kausale på grunn av at de øker eller minker risikoen for at et utfall skjer eller ikke skjer.
Eksempel 1: Fedme øker risikoen for et hjerteinfarkt, men ikke alle med fedme får hjerteinfarkt, og ikke alle hjerteinfarkt er utløst av fedme.
Eksempel 2: Å være rik kan gjøre at spanderer mer på vennene dine, men å være rik er ikke tilstrekkelig for å være spandabel, og det gjør heller ikke at du med nøvendighet må bli mer spandabel.
Eksempel 3: Ryggplager er verken en nødvendig eller tilstrekkelig årsak til at noen er sykemeldt, men ryggplager kan være årsak til sykemelding.
Eksempel 4: Kaffedrikking kan selvsagt hjelpe deg med å holde deg våken, men det er verken en nødvendig forutsetning eller tilstrekkelig for å være våken.
