Gender queer er en selvbiografi i tegneserieform. Den griper rett inn i transdebatten, og var den mest kansellerte boken på amerikanske skolebiblioteker forrige skoleår.
Gender queer, av ikke-binære Maia Kobabe, kom ut i 2019 og handler om å finne seg selv om person, uavhengig av forventninger knyttet til kjønn, kjønnsroller – og seksualitet. Boken skildrer forfatterens oppvekst og prosessen med å finne seg – som ikke-binær og aseksuell. Ser man bort fra det skeive perspektivet i boken kunne den vært skrevet for 10, 20 eller 30 år siden. For forfatteren skildrer typiske spørsmål enhver ungdom kan stille seg selv i prosessen med å bli voksen: Hvem er jeg? Hvem vil jeg være?
Det brennbare med temaet er naturligvis at boken handler om usikkerhet knyttet til tildelt kjønn, kjønnsroller og seksualitet. For kulturkonservative er ikke mindre «woke» enn venstresiden, og deres fremste skyteskive er knyttet til informasjon om skeive. Det ligger i definisjonen av konservativ at man helst vil at alt skal være som det har vært, og endringer skal skje sakte. For å si det enkelt: Det finnes to kjønn, og visse forventninger til kjønnsroller. Noe mer vil man ikke vite av. Det er som man hører ekkoet av 1950-tallets barneoppdragelse: Hendene over dynen! Eller: Klipp håret og få deg en jobb! Når det kommer inn begreper som kjønnsmangfold og kjønnsdysfori skaper det forvirring og kaos i et ellers enkelt, oversiktlig og nedarvet verdensbilde om kjønn og kjønnsroller.
Her er en bok som i tegnet versjon stiller spørsmål barn og ungdom her stilt seg uavhengig av tidsalder. De skal finne sin identitet og sin plass i samfunnet. Skal man oppfylle familiens og omgivelsenes forventninger, eller skal man gjøre opprør og ta egne valg?
I Gender queer kommer urgamle temaer knyttet til kjønnsroller frem (igjen): Er du en guttejente, eller en femi gutt? Kan gutter ha langt hår? Kan jenter ha kort hår og gå i noe annet enn rosa klær? «Homo» skal være det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder. Men man trenger egentlig ikke bruke slike begreper for å stigmatisere den som forsøker å bryte med de forventede kjønnsrollene.
Evigaktuelle temaer har en naturlig plass når det handler om å vokse opp og finne seg selv: Kroppen som endrer seg, forelskelse, onani, og sex. Trenger jenter å barbere leggene og armhulene? Hva med kjønnshår? Dilemmaer rundt ønsket om å høre til, og følelsen av ikke på passe inn. Temaer som både foreldre og skole kan og bør snakke med ungene om, men som mange blir utilpasse ved tanken på å måtte snakke høyt om. Boken går rett inn i den høyaktuelle debatten i kjønnsdysfori.
Boken har en rekke referanser til litteratur og forskning. Man slipper å bli konfrontert med den giftige maskuliniteten som Jordan Peterson og Andrew Tate er eksponenter for. Typisk for tankegangen rundt kjønnsroller er at menn må komme i kontakt med sin feminine side. Men i boken finnes en fin illustrasjon om at et helt menneske har både en kvinnelig og mannlig side; at sjelen er delt i to; en mannlig og en kvinnelig. Hovedpersonen ønsker å finne en balanse mellom dem.
Å lese (eller tilegne seg kulturuttrykk generelt) gir en mulighet for å oppnå kunnskap og få innsikt. Det er ingen som tvinger deg til dette. Man kan gjøre som strutsen; stikke hodet i sanden. Virkeligheten er der likevel, selv om du ikke vil vite av den. Kulturkonservative vil ikke at deres enkle verdensbilde skal bli brakt ut av likevekt ved at bøker som Gender queer er tilgjengelig for deres barn og barnebarn. Min påstand er likevel: Leser du den får du en større forståelse av hva ungdom i vår tid navigerer i. Deres ungdomstid handler ikke om å finne seg selv som mann eller kvinne, men som person. Uavhengig av forventninger knyttet til kjønn, kjønnsroller – og seksualitet. Frigjøringen fra tradisjonelle kjønnsrollemønstre som skjedde for ca. to generasjoner siden er i ferd med å ta et viktig skritt videre. Man kan bli anerkjent som menneske, som person. Uavhengig av kjønn.
Spesielt for lærere og foreldre som skal veilede og undervise barn og ungdom bør Gender queer stå på leslisten. Det er rett og slett viktig, uten å være konfronterende. Den er nødvendig. Personlig ble jeg glad og optimistisk av å lese den; tenk å skildre så mange og vanskelige temaer på en så direkte, rett og slett varm måte.
Maia Kobabe, 2019
Måltrost forlag
Aftenpostens intervju med forfatteren
Utdrag av Gender Queer på engelsk i Maia Kobabes prosjektportfolio på nett
240 sider
