Utenlandske leger får ikke lov til å jobbe i Norge. Norge har nemlig et regelverk som diskriminerer mennesker basert på hvor de er født. Vi kan lese om Galyna Grygoruk som har flere år bak seg som familielege og erfaring fra sykehus i Ukraina. Bemanningskrise i det norske helsevesenet er likevel ikke nok til at hun blir godkjent.
Dette er et godt eksempel på hvordan offentlige reguleringer fører til diskriminering av mennesker. Man lager et byråkratisk system som gir privilegier til dem som allerede er en del av systemet og som bidrar til å holde nye utenfor.
Kompetanse er uviktig, de riktige papirene er alt.
Dette er dessverre noe som det finnes stor aksept for i mange sammenhenger. Det er akkurat det samme som lærerne driver med når de insisterer på at bare lærere skal få lov til å være lærere. Det de egentlig vil er at man kun skal godkjenne dem med ens egne papirer. De rette formalitetene. Man skyver alltid elevene foran seg, på samme måte som man her i denne saken skyver pasientene foran seg.
Tanken er at det norske er bedre enn alt annet. Med det norske mener de de norske formalitetene. Altså de riktige papirene, enten det er det riktige passet eller den riktige eksamen. Om man er dyktig nok er irrelevant.
Selvsagt bør folk som er utdannet i andre land få lov til å jobbe som leger i Norge. Selv om det er typisk norsk å være selvgod og tro at vårt eget alltid er det beste.
