Grunnrenteskatt på havbruk reduseres til 25 prosent. Regjeringspartiene vraker budsjett- og samarbeidspartner SV til fordel for et smalt flertall med Venstre og Pasientfokus.
Selv om den nye grunnrenteskatten isolert sett kan virke gunstigere da den modererer regjeringens opprinnelige forslag på 35 prosent, burde vi kreve og forvente mer av ikke-sosialistiske partier i skatteforlik med venstresiden.
De borgerlige partiene er feige
Rikspressen var mildt sagt begeistret da regjeringen først la frem forslaget i fjor. Aftenposten kalte det «fornuftig, rettferdig og riktig.» Det skulle bare mangle at laksebaronene må bidra litt mer til fellesskapet når de tross alt har tjent seg rike på fellesskapets fjorder.
For rimelighetens skyld: skatt på fellesarealer er enklere å rettferdiggjøre enn andre skatter og avgifter.
Derfor er det ikke overraskende at de borgerlige partiene er på defensiven, akkurat som i alle andre skattespørsmål. Den såkalt «blå-blå» regjeringen fjernet ikke engang den sær-norske formuesskatten, som eneste høyrepartier i Europa.
De kommer forøvrig heller ikke til å fjerne denne, så nok en skatteøkning er kommet for å bli.
Sammenlignet med formuesskatt er grunnrenteskatt selvsagt bedre. Den er også mer rimelig enn skatt på selskap og utbytte for den sags skyld. Imidlertid kommer grunnrenteskatten på 25 prosent på toppen av dette, og utgjør en stor økning for hele oppdrettsindustrien. Skatten ble bokstavelig talt innført over natten for Norges nest største eksportnæring ettersom den har tilbakevirkende kraft, noe flere jurister har påpekt er Grunnlovsstridig.
En ikke-varslet skatteøkning
Regjeringen kunngjorde grunnrenteskatten overraskende en septemberdag i 2022. Det sto ingenting om dette i Hurdalsplattformen fra 2021. Det sto ingenting om dette i partiprogrammet til AP og SP. Finansminister Vedum stadfestet til og med i 2019 at SP er «krystallklart imot grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen».
Grunnrenteskatten ble vedtatt i all hast som en konsekvens av at staten – som har økt offentlige utgifter med 70 prosent det siste tiåret – trengte penger for å dekke inn oppblåste budsjetter.
Det er her det reelle problemet ligger. Staten evner ikke å prioritere. Grunnrenteskatten blir dermed kun nok en forflytning fra privat formue og industri til staten.
Det er dette Venstre og de andre borgerlige partiene skal ta tak i.
Liberaleren har følgende forslag:
Stortinget burde laget et system, et system det er umulig å få vedtatt, at når en skatt økes, senkes en annen skatt/avgift tilsvarende. Når en utgiftspost økes, foretas det et tilsvarende kutt i utgifter på en eller flere andre poster. Hvis ikke bruk av penger kommer under kontroll, kommer dette til å gå veldig galt.
Hvorfor gjør ikke Venstre og de borgerlige partiene mer for norske skattebetalere? Hvorfor er partiene like store pådrivere til den offentlige pengegaloppen som venstresiden?
De borgelige partiene bør kreve mer, men vi bør også kreve mer av de borgerlige partiene.
