I et nylig intervju ble Norges sentralbanksjef Ida Wolden Bache spurt om hva som kan forklare den rekordsvake kronekursen. Hennes svar pekte på rentedifferansen mellom Norge og utlandet og en tendens til at kronekursen svekkes i tider med uro på finansmarkedene. Hun innrømmet også at det kan være andre forhold som påvirker kronekursen enn det som ligger i sentralbankens modeller.
Selv om Baches observasjoner er relevante, er det viktig å også vurdere pengemengdens rolle i økonomien og dens innvirkning på priser, lønninger og valutakurser. Den totale pengemengden, også kjent som M2, har vist en betydelig vekst de siste årene. Denne veksten kan i stor grad tilskrives ekspansiv pengepolitikk og kvantitative lettelser fra sentralbanker verden over, inkludert Norges Bank.
Pengemengden påvirker økonomien på flere måter. En økning i pengemengden kan føre til økt etterspørsel etter varer og tjenester, noe som fører til høyere priser. Dette kalles inflasjon. Når inflasjonen øker, må bedrifter betale mer for innsatsfaktorer, som for eksempel råvarer og arbeidskraft. Dette fører til at lønningene også må øke for å opprettholde kjøpekraften til arbeidstakere.
Den anerkjente østerrikske økonomen Ludwig von Mises skriver i sin bok «Human Action», at «Det viktigste å huske er at inflasjon ikke er en handling fra Gud; inflasjon er ikke en katastrofe av elementene eller en sykdom som kommer som pesten. Inflasjon er en politikk.» Dette understreker at pengepolitikk og endringer i pengemengden er menneskeskapte fenomener som har konsekvenser for økonomien.
Inflasjonsbegrepet
Begrepet «inflasjon» er tvetydig og ofte misforstått, da det brukes både om økning i pengemengden og økende priser, og fokuset på økte priser skjuler ofte skillet og sammenhengen mellom økning i pengemengden og generell, vedvarende prisvekst. Jeg vil derfor sette et tydelig skille mellom økningen i mengden penger relativt til antall varer og tjenester og den generelle veksten i priser og lønninger som følge av dette.
Konsekvensene av økning i pengemengden
Når mengden penger øker raskere enn antall varer og tjenester, vil det resultere i en generell økning i priser og lønninger. Dette skyldes at mer penger jager de samme varene og tjenestene, noe som presser prisene oppover. Økte priser vil også medføre høyere lønninger, ettersom arbeidstakere krever kompensasjon for den reduserte kjøpekraften.
Økningen i pengemengden som følge av sentralbankens inngrep fører også til feilallokering av kapital og en forskyvning av kapitalstrukturen. Dette skyldes at de nye pengene som kommer inn i økonomien ikke nødvendigvis følger naturlige markedsprosesser og vil favorisere visse næringer eller bedrifter fremfor andre.
Denne feilallokeringen av ressurser må nødvendigvis ende med en resesjon der en naturlig kapitalstruktur gjenopprettes av markedet. Resesjonen er en korreksjon som reflekterer at økonomien har blitt overopphetet på grunn av kunstig stimulering og feilinvesteringer. Når denne korreksjonen skjer, blir det klart at mange av de investeringene som ble gjort under perioden med økt pengemengde viser seg å ikke være bærekraftige på lang sikt.
De som bruker de nye pengene først, får også bruke dem i markedet med nåværende priser. Idet markedet oppdager økningen i antall penger som kjemper om de samme varene øker prisen uunngåelig, og nestemann som skal bruke pengene må dermed betale mer, og får innskrenket kjøpekraft. Dette fører altså til at kjøpekraft overføres fra de fattige og middelklassen til de rike med tettest bånd til banksystemet og sentralbanken.
Veksten i pengemengden påvirker også valutakurser. Når pengemengden i et land øker raskere enn i andre land, vil det generelle prisnivået i dette landet stige i forhold til prisnivået i andre land. Dette kan føre til at valutaen devalueres, da investorer vil kreve høyere avkastning for å holde valutaen.
Sentralbankens rolle
Sentralbanken spiller en nøkkelrolle i å regulere pengemengden i økonomien og har en rekke verktøy til rådighet for å gjøre dette. Blant disse verktøyene er styring av rentenivået, åpne markedsoperasjoner og kvantitative lettelser. Ved å justere rentenivået kan sentralbanken påvirke låneaktiviteten og dermed pengemengden. Åpne markedsoperasjoner, som innebærer kjøp og salg av statsobligasjoner, gir sentralbanken mulighet til å påvirke likviditeten i økonomien og dermed pengemengden. Kvantitative lettelser, som innebærer at sentralbanken kjøper finansielle aktiva fra private institusjoner, bidrar også til å øke pengemengden ved å tilføre likviditet til økonomien.
Hva er løsningen?
I stedet for å forsøke å øke pengemengden ytterligere for å bekjempe resesjonen, bør beslutningstakere og sentralbanker innse at dette er problemet som fører til økonomiske nedgangstider i form av økonomiske bobler og påfølgende korreksjoner. Det er nødvendig å la markedet justere seg naturlig og gjenopprette en bærekraftig kapitalstruktur.
For å unngå disse problemene og skape en mer stabil og bærekraftig økonomi, bør sentralbanker og beslutningstakere fokusere på å opprettholde en stabil pengemengde og unngå kunstige inngrep som kan forvrenge kapitalstrukturen og føre til feilinvesteringer. Dette vil bidra til å sikre at økonomien utvikler seg på en sunn og bærekraftig måte og at kjøpekraften fordeles mer rettferdig i samfunnet.
I konklusjon er det viktig at Bache og andre beslutningstakere setter seg bedre inn i pengeteori, og legger større vekt på pengemengdens rolle i økonomien når de analyserer og utformer politikk. Dette vil gi dem et mer helhetlig og nøyaktig bilde av hvordan ulike faktorer, inkludert vekst i pengemengden, påvirker priser, lønninger og valutakurser. For å oppnå økonomisk stabilitet og vekst, er det avgjørende å forstå og adressere både de direkte og indirekte effektene av pengemengden på økonomien som helhet.
Anbefalt lesning til Ida Wolden Bache: The Theory of Money and Credit – Ludwig Von Mises – heftet (9781612931098) | Adlibris Bokhandel
