Oslo-byrådet vil ikke servere kjøtt i barnehager kan vi lese i VG. Det er problematisk. Grunnen er ikke at det er noe galt i å være vegetarianer. Hvis du er på jakt etter en hyllest til kjøtt, så er dette ikke artikkelen for deg selv om artikkelforfatteren er glad i både bacon og kjøttfylte pizzaer.
Dette handler om toleranse for andre menneskers valg og problemet med monopolistisk ensretting.
Noe av det fineste som finnes er mennesker som tar selvstendige valg, gjerne basert på etiske grunnpilarer. Jeg har stor respekt for mennesker som av hensyn til dyrevelferd unnlater å spise kjøtt. Dyr som brukes til matproduksjon har det som regel ikke særlig bra.
Noe av det skumleste som finnes er mennesker som vil påtvinge sine ønsker på alle. En av grunnene er at det viser manglende respekt for at andre mennesker har andre etiske verdier, interesser, prioriteringer og kulinariske preferanser enn dem selv. En annen grunn er at man etablerer en praksis der flertallet kan overkjøre mindretallet. Det er ikke gitt at det er det gode som går seirende ut av den kampen. Det finnes tvert imot mange eksempler på det motsatte. En tredje grunn er at man fremmer én løsning på et problem som skal være selve måten det gjøres på. Det vil alltid være basert på eksisterende muligheter og er ofte konservativt og tilbakeskuende.
For å utdype det siste gjennom et tenkt eksempel. Hvis staten skulle lagt inn forbud mot salg av kjøtt for 20 år siden, måtte det gjøres gjennom omfattende reguleringer påvirket av eksisterende produsenter. Det ville blitt vanskelig for nye produsenter å oppfylle kravene og komme inn på markedet og det ville vært få incentiver til å utvikle gode vegetariske alternativer til kjøtt fordi man ikke trengte å konkurrere med kjøtt. I stedet, basert på forbrukerpreferanser, så får vi et variert mangfold av nye produkter som kun vil lykkes hvis de er gode nok til at de vil fungere som et fullgodt alternativ til kjøtt. Lar man det frie marked råde, vil nok disse produktene om ikke lenge kanskje konkurrere ut vanlig kjøtt fordi de er billigere og bedre. Det er mye bedre enn et mislykket forbud.
Jeg vil tippe at vegetarisk skolemat neppe vil gi barn og ungdom særlig kjærlighet til det vegetariske kjøkken.
La meg utdype et poeng til. Kjøttfrie alternativer begrunnes ofte med hensynet til klimaet og naturen. Jeg er betydelig mer skeptisk til dette argumentet enn til argumentet om dyrevelferd, men la oss anta at det er gyldig. (Det jeg er skeptisk til her er ikke om klimaendringer er menneskeskapte, men viktigheten av kjøtt i denne sammenhengen. Det er noe jeg håper å lære mer om fremover.) Problemet med dette argumentet er at det kobler problemet med CO2-utslipp direkte opp mot konkrete handlinger. Dette er en svært moralistisk måte å gjøre det på. Vi mennesker er nemlig nødt til å gjøre en rekke valg som fører til utslipp av CO2. For eksempel vil det å få barn føre til økte CO2-utslipp hvis man ser veldig statistisk på det.
Hvis noen velger å få barn som gir mye CO2-utslipp, hvorfor kan ikke andre i stedet velge å fly på ferier eller spise kjøtt? Selv om dette er handlinger som fører til økt utslipp av karbondioksid, gir det mindre utslipp enn et barn til. Poenget mitt her er ikke å kritisere dem som får mange barn, dem som flyr eller dem som spiser kjøtt. Både flyskam, kjøttskam og barneskam er noe svineri. Det viktige er at man må velge løsninger som ikke driver med slik negativ moralisering.
Dersom det er slik at CO2-utslipp må ned, så bør alle betale dem samme prisen for hver enhet med CO2-utslipp som de står for. Det er en form for CO2-skatt. Man bør altså betale prisen for negative eksternaliteter knyttet til hvordan man lever. Det er mye bedre enn moralisme, men gir ikke samme inntrykk av at man gjør noe.
