Monarkiet er en pinlig etterlevning etter historisk urettferdighet. Nå er den nye britiske kongen kronet og da er det på tide å se litt prinsipielt på dette.
Liberalismen vokste frem som både en frihetsfilosofi og en likhetsideologi. Den siste delen må ikke glemmes. Det var ikke snakk om individuelle rettigheter til mennesker tilhørende enkelte grupper, men til alle mennesker. Det var et opprør mot privilegiene til adelen. Det mest kjente opprøret, den amerikanske revolusjonen, var også et både reelt og symbolsk opprør mot den britiske kongen.
Opprinnelig var det rettigheter for menn, men liberalistiske tenkere utvidet det stadig til nye grupper. De første feministene slik som Mary Wollstonecraft, var gode liberalere. Liberalistene kjempet mot slaveri og for religionsfrihet. For menneskers rett til å elske hvem man ville. De kjemper mot diskriminering basert på hvor du er født i verden.
Selvsagt er man da også mot at noen gis spesielle privilegier basert på fødselen, slik monarken blir gitt. Dette er ikke bare en symbolsak. «Loven slår fast at kongen ikke kan strafferettslig påtales, eller stilles til last i erstatningskrav.» Likhet for loven er et helt grunnleggende liberalt prinsipp. Det at kongen ikke har dette, er i seg selv grunn nok til å avskaffe hele ordningen.
Men vi har jo en så fin konge
Verden er full av mennesker som bare er tilhenger av ting «i prinsippet». Det bør som regel enten at de er så feige at de ikke våger å stå for det de mener eller at de egentlig ikke mener det. Når det gjelder monarkiet, så er unnskyldningen for å beholde dagens konservative urettferdighet, at vi jo har vært så heldige med våre kongelige,
Mon det.
Det er kun flaks og kjønnsdiskrimering som hindrer Norge fra å få en skrulle øverst på kronen sammen med hennes enda verre halvdel. Det er ikke et stabilt system.
Det sies at kloke mennesker gjør forberedelsene for en skilsmisse mens alt fortsatt er fryd og gammen. Når helvete er løs, er det for sent å komme til minnelige løsninger. Det samme bør selvsagt også gjelde for monarkiet. Når man sitter der med engler og demoner, er det for sent.
