Dette er ikke en sedvanlig klaging på at venstresiden har monopol på 1. mai. Poenget er derimot knyttet til at 1. mai bærer preg av den skadelige todelingen av alt som har med politikk å gjøre i venstresiden og høyresiden.
1. mai er tradisjonelt arbeidernes dag mot arbeidsgiverne. Arbeiderbevegelsens dag. Det kan selvsagt problematiseres om dette er så relevant som det en gang var. På mange arbeidsplasser har eiere og arbeidere et interessefellesskap i å lykkes med bedriften. Det er bra å arbeide en plass med suksess. Dette er imidlertid heller ikke poenget her.
Poenget er at todelingen gir arbeiderbevegelsen falske venner. Det er ikke så enkelt at hvis man er på venstresiden, så er man en del av kampen for det gode. På samme måte som høyresiden er preget av mye grums, gjelder det samme på andre siden. Det beste ville selvsagt være å droppe hele todelingen. Inntil dette skjer, har venstresiden et særskilt ansvar for hvem som inkluderes i det gode selskap.
På en dag som 1. mai er dette ekstra viktig. Enhver normal sosialdemokrat eller moderat sosialist med litt historisk innsikt vet at kommunismen er en katastrofe for hele samfunnet, inkludert for arbeidere. De har således et særskilt ansvar for å rydde i eget hus.
Jeg så i går en meme som sa omtrent følgende. Hvis du har 12 dårlige politifolk og 3000 gode politifolk, og de 3000 ikke tar avstand fra de 12, så har du 3012 dårlige politifolk. Gode politifolk har et ansvar for å rydde vekk sine råtne kolleger.
På samme måte har oppegående folk i arbeiderbevegelsen et ansvar for å rydde vekk hardcore kommunister fra sine arrangementer. Det er en essensiell forskjell på å dra litt bedre arbeidsforhold og mer penger ut fra arbeidsgiveren og på å sette en kule i ham. Ser man ikke forskjellen, så er man svaksynt. Ser man forskjellen og unnlater å gjøre noe med det, er man medskyldig hvis det skjer.
