Riksrevisjonen var ikke nådig mot Stortinget og dets representanter da de la frem sine funn fra undersøkelsene av representantenes ordning med fratredelsesytelser og etterlønn. Riksrevisjonen navngir 64 enkeltrepresentanter, og presiserer at de ikke tar stilling til om det er Stortingets administrasjon eller representanten selv som har ansvaret for feilene. Gjennomgangen fant ikke feil ved tildelingen av pendlerboliger, men den tar for ordens skyld heller ikke stilling til hvorvidt disse boligene skulle fordelsbeskattes. Det siste har vært vesentlig i tidligere saker.
Noen få av etterlønnssakene er av en viss størrelse, men langt de fleste er nokså bagatellmessige. Mange er også gjort opp, helt eller delvis. Det strekker seg fra noen hundrelapper til noen titalls tusenlapper for de fleste. For noen få er det snakk om hundretusener.
Det er slik sett ikke rimelig å skjære disse 64 over samme kam.
Men…
Det er også vanskelig å la dette datagrunnlaget ligge helt i fred, siden antall og partitilhørighet er så enkelt tilgjengelig. Og politikere er generelt ikke av de som moraliserer minst over menige borgere som utnytter, følger feilaktige råd om, eller misforstår systemet (og blir tatt), så dersom vi putter politikerne i en tabell med noen enkle støtteberegninger og lar den tale for seg selv, kan det umulig gjøre stor skade. Man skal tross alt helst holde sin sti ren i visse posisjoner.
I rimelighetens navn er tallene skalert til partienes faktiske representasjon på Stortinget i perioden. Vi stiller oss ganske enkelt spørsmålet om representasjonen i Riksrevisjonens skammekrok ligner på den vi finner på Stortinget, eller skiller noen partier seg ut?
Helt urimelig, naturligvis, men også av en viss underholdningsverdi.
Tolkes på eget ansvar, og med store mengder salt 🙂
Avslutningsvis litt poesi fra ChatGPT:
