«Energiskiftet» refererer til det globale skiftet fra et energisystem basert hovedsakelig på fossilt drivstoff til et system basert på fornybare og bærekraftige energikilder. Dette skiftet er drevet av behovet for å bøte på klimaendringer, redusere luftforurensning og forbedre energisikkerhet. Prosessen innebærer å ta i bruk renere energiteknologier, forbedre energieffektivitet og endre energiforbruksmønstre.
En kort historisk oversikt over energiskifter
Gjennom historien har samfunn gjennomgått flere energiskifter. Fra man brant ved i eldre tider til man utnyttet kullkraft under den industrielle revolusjon, har energilandskapet kontinuerlig utviklet seg. Imidlertid er det pågående energiskiftet unikt i å være drevet av et globalt konsensus om at det haster å bekjempe klimaendringer og omfavne en fremtid med mindre karbon.
Den første energiskiftet: fra biomasse til kull
Det første betydelige energiskiftet fant sted under den industrielle revolusjon, da kull erstattet biomasse (hovedsakelig ved) som den primære energikilden. Kull ga oss en mer rikelig og pålitelig kilde til energi, og bidro til fremveksten av fabrikker, jernbaner og dampdrevne skip. Innen midten av det 19. århundre sto kull for over 50% av det globale energiforbruket, som gjorde det til datidens fremste energikilde.
Det andre energiskiftet: fra kull til olje og gass
Det andre energiskiftet begynte sent i det 19. og tidlig i det 20. århundre, da olje og gass gradvis erstattet kull. Dette skiftet ble drevet av oppfinnelsen av forbrenningsmotoren, som skapte etterspørsel etter flytende drivstoffer som bensin og diesel. Gass dukket opp som et renere og mer allsidig alternativ til kull til kraftproduksjon og oppvarming. Innen 1965 hadde olje gått forbi kull og blitt verdens primære energikilde.
De viktigste drivkreftene bak det pågående energiskiftet
Det pågående energiskiftet blir drevet av en kombinasjon av flere faktorer, blant annet:
1. Klimaendringer: Det presserende behovet for å redusere klimagassutslipp og begrense global oppvarming har ført til internasjonale tiltak for å gå over til energikilder med lave karbonutslipp, som solenergi, vindkraft og vannkraft. Parisavtalen, som ble signert i 2015, tar sikte på å holde den globale temperaturøkningen under 2 grader celsius over førindustrielle nivåer, og å søke å begrense økningen til 1,5 grader.
2. Teknologisk innovasjon: Raske fremskritt innen fornybar energiteknologi har gjort den mer og mer konkurransedyktig med fossile drivstoffer. For eksempel falt kostnaden av solceller med 89% mellom 2010 og 2020. Gjennombrudd innen energilagring, innovative nettsystemer og energieffektivitet bidrar også til skiftet.
3. Policy og reguleringer: Regjeringer over hele verden iverksetter tiltak for å støtte energiskiftet, inkludert målsetninger for fornybar energi, karbonprising, og utfasing av subsidier til fossile drivstoffer. I 2020 satte den europeiske union seg et mål om å oppnå en reduksjon i utslippene av drivhusgasser på 55% sammenlignet med 1990 innen 2030.
4. Energisikkerhet: Å redusere avhengigheten til importerte fossile drivstoffer og diversifisere energikildene kan bedre et lands energisikkerhet og motstandskraft. For eksempel kom 75% av Norges totale energiforbruk i 2019 fra fornybare kilder, først og fremst vannkraft.
5. Offentlig bevissthet og etterspørsel: Økende offentlig bevissthet om miljø- og helseproblematikk forbundet med fossile drivstoffer har økt etterspørselen etter rene energiløsninger og bærekraftige livsstiler. Ifølge en undersøkelse gjort av Den europeiske investeringsbank i 2020, vurderer 75% av europeere klimaendringer som en betydelig eksistensiell trussel.
Hvordan ligger vi an i dag?
Energiskiftet er godt i gang, og den globale kapasiteten til fornybar energi øker i en grad som er uten sidetykke. Her er noen av mine personlige høydepunkter:
- I 2020 utgjorde fornybare energikilder 29,5% av den globale strømproduksjonen, en økning fra 20,3% i 2011.
- Andelen fornybare energikilder av global strømproduksjon anslås å ville øke til 49% innen 2030.
- I 2019 nådde den samlede kapasiteten til fornybar energi i den europeiske union 548 GW, og gikk forbi kapasiteten til fossile drivstoffer for første gang.
- Mellom 2010 og 2021 økte andelen fornybare energikilder i Norges strømproduksjon fra 97% til 99%, som gjorde Norge verdensledende innen ren energi.
- Det globale markedet for elektriske kjøretøy har vokst raskt, med over 10 millioner elektriske kjøretøy på veien ved utgangen av 2020.
Tross denne fremgangen gjenstår det betydelige utfordringer, som å integrere variable fornybare energikilder i strømnettene, bekjempe energifattigdom, og omstille særlig utfordrende bransjer som luftfart og tungindustri.
Innlegget ble først publisert på Transition Trends og er oversatt av David Oftedal.
