Tidsskriftet «Ideer om frihet» ble utgitt fra 1980 til 2000. Liberaleren har fått tillatelse til å publisere artiklene fra tidsskriftet slik at de blir bevart for ettertiden. Denne artikkelen er hentet fra Ideer om frihet nr 1, 1994
I enkelte menneskers idealverden ville ikke prostitusjon eksistert. I andre menneskers idealverden ville ikke ekteskap eksistert. I enkelte stakkars uheldiges idealverden ville ikke sex eksistert. Imidlertid eksisterer både sex, ekteskap og prostitusjon i dagens verden og våre moralske holdninger overfor fenomenene må tenkes gjennom.
Prostitusjon moralsk nøytralt
Jeg har alltid sett på sex som en ganske pussig ting, moralsk sett. Folk flest har slike følelsesmessig ladede og motstridende syn på det. Når det gjelder andre temaer som verdensfreden eller slutt på sult, synes det å være generell enighet om at dette er «gode ting». Men ta opp temaet sex og det er straks sterkt avvikende synspunkter på om det er en «god» eller «dårlig» ting. Likeledes med prostitusjon.
For enkelte fremstår prostituerte som noe nær helter, slik Robert Heinlein karakteriserer dem i sine bøker. For andre representerer prostituerte «falne kvinner». For majoriteten av folket er de en ukjent størrelse med unntak av stereotypene som presenteres i mediene. For noen feminister og psykologer er de ofre. Sannheten er selvfølgelig at de ikke er noen av delene. I hovedsak er de en mangfoldig gruppe mennesker som gjør en jobb. Samme type jobb. Og det er omtrent det eneste karaktertrekk mange prostituerte deler.
For meg er prostitusjon moralsk sett et nøytralt fenomen, akkurat som sex. Det er måten man bruker prostitusjon på som gir det en moralsk status. Det å betale for sexen påfører den ikke noen moralsk status hverken den ene eller andre veien. Det er hverken «bra» eller «dårlig», det er kun en handling. Det samme mener jeg gjelder i skillet mellom sex på den ene side og kjærlighet og ekteskap (eller et annet forpliktende forhold) på den annen side. Dersom man bruker prostitusjon, eller sex, til å forsøke å skade et annet menneske, er det moralsk galt. Dersom man bruker det til å hjelpe eller glede et annet menneske, er det moralsk riktig. I virkelighetens verden er det selvsagt aldri så enkelt, men dette er likevel min «bottom line».
De moralnormer jeg selv bruker i mitt arbeid, er ikke forskjellige fra dem jeg bruker i mitt privatliv. For meg går grenser ved at jeg aldri ville hatt sex med et barn, et dyr eller en motvillig voksen. Begrunnelsen for de to første er at jeg mener de ikke er i stand til å gi informert samtykke, og at den siste åpenbart ikke har gitt samtykke. Jeg ville heller ikke ha gjort noe som kunne gi en annen person eller meg selv permanente skader, fysisk eller psykisk, og jeg ville ikke delta i sex som ville bli brukt mot mennesker f.eks. til utpressing eller korrupsjon. I tillegg føler jeg at bl.a. fremveksten av AIDS skaper en plikt overfor oss selv og andre til å praktisere sikker sex, være informert om helsespørsmål, ta jevnlige tester og holde oss friske og sunne.
Sex og religion
I en ideell verden ville vi selvsagt alle følge vår egen moral slavisk. Imidlertid er vi bare mennesker, så vi gjør så godt vi kan og er forhåpentligvis tolerante når andre mennesker kommer til kort. Uheldigvis blir enkelte religioner i sin streben etter mennesklig perfeksjon og helgenaktighet nesten inhumane i sin intoleranse overfor forskjellen mellom mennesker og deres forskjellige behov, evner og ønske om forskjellige typer livsstil. Måten de møter disse forskjellene på er vanligvis ved å prøve å tvinge sin oppfatning om det perfekte samfunn på menneskene der de står sterkt. Mange midler tas i bruk, fra mild psykologisk overtalelse til regelrett brutalitet, men rettferdiggjørelse er universell: De har rett til å gjøre det fordi Gud sier de kan eller skal. Deres fasit tillater sjelden sex utenfor ekteskapet, homoseksualitet eller prostitusjon. Og likevel hevder de at de ønsker å gjøre menneskene lykkelige.
Til alle disse religiøse ekstremistene (merk at jeg ikke snakker om alle med en religiøs overbevisning) som anser at sex kun er sømmelig innenfor ekteskapet, eller i det minste innen et forpliktende forhold, må jeg stille følgende spørsmål: Hva har du å si eller tilby til dem som grunnet sine omstendigheter eller personligheter ikke er i stand til å ha slike forhold? Hva sier du til dem som lengter etter den menneskelige kontakt sex gir, men ikke vil utnytte eller såre noen i sin søken etter dette ved å bruke makt (voldtekt) eller falske løfter («ja, jeg skal forlate min kone/gifte meg med deg» etc.), eller leke med andres følelser («selvsagt elsker jeg deg»)? Jeg vil anta at dere ikke har noe å tilby som ville bety noe for mennesker i slike omstendigheter. Å bli fortalt at man skal kontrollere seg gir ingen like mye som varmen fra en annen persons kropp eller seksualitet.
Slik jeg ser det er det langt mer moralsk å gjøre en frivillig avtale om sex og «selskap» i bytte med penger, enn å oppnå tilfredsstillelse på en av de måtene jeg har nevnt ovenfor. Noe av det jeg oppfatter som mest umoralsk når det gjelder seksualitet er å late som om man elsker et menneske for å oppnå sex. På denne måten kan man skade et annet menneske følelsesmessig, muligens også deres forhold og familieliv. Etter det jeg har sett fortjener ofrene det sjelden. Da er det bedre å gå til en profesjonell, i stedet for å gjøre den seksten år gamle kontorassistenten gravid.
Hva med den gifte mannen som går til en prostituert? Hvor ligger moralen her? Alt jeg kan si er at for det første er ens personlige moral nettopp det – personlig. Det betyr at kun en selv er ansvarlig for den. Prostituerte forfører eller voldtar ikke sine klienter, selv om de kan sies å «friste» dem. På eskortenivå er ikke denne fristelsen engang synlig; klientene antar kun (hovedsaklig riktig) at bak den diskrete annonsen eller introduksjonen er sex et av tilbudene. Imidlertid, i motsetning til det syn på den kvinnelige seksualitet som vanligvis fremsettes av tradisjonelle religioner, er ikke denne seksualiteten agressiv og ute etter å «sluke» menn og lede dem inn i synd. Den er tvert imot rolig, sivilisert, varm og imøtekommende. Det er menn som aktivt søker prostituerte, og kvinner som tar varmt imot dem.
Negative sider er overdrevne
Det vil muligens komme som et sjokk på noen lesere at jeg og mine venner liker klientene våre, og at de liker oss. Det er et scenario langt fra det der mindre pene kunder gjennomfører brutal og følelsesløs sex med en nedkjørt narkotika-misbrukende prostituert i en bakgate. Selv om det ikke har vært en ukjent situasjon for respekterte beskyttere av lov og orden å delta i prostitusjon på dette nivået, er dette i hovedsak et bilde som er fremelsket av, og nyttig for, media. Jeg sier ikke at slike forhold ikke eksisterer. Jeg vet at de gjør det. Men det er to grunner til at jeg ikke ønsker å diskutere dem her. Det ene er at den negative siden av prostitusjon allerede er belyst gjennom en endeløs rekke dokumentarartikler, filmer og bøker. Det andre er at jeg ikke er kvalifisert til å gjøre det, da jeg ikke har erfaring med det, selv om jeg har hatt kontakt med noen som har det.
Gjennom samtaler med jenter som har vært involvert i prostitusjonen mørkere sider har jeg merket meg at nesten alle medieoppslag og den såkalte «forskning» i dette har gjort mer for politikere og journalistene enn forbedret situasjonen for dem som er involvert (til tross for at hensynet til disse vanligvis rettferdiggjør «forskningen»). Disse mediaportrettene tjener uheldigvis også det motbydelige formål å gi de menneskene som er plaget av en moralsk, psykologisk og følelsesmessig usikkerhet enda en gruppe å se ned på. De hjelper således til å holde massene i ro.
Rett til seksuell tilfredstillelse
Jeg skriver om eskortearbeid fordi det er det jeg vet noe om. Det kan være at det jeg skriver her utfordrer og provoserer endel kvinner, og får det til å se ut som at jeg er mot kvinner og for menn. Dette er definitivt ikke tilfelle. Jeg er for mennesker og menneskerettigheter. Jeg tror ubalansen som består i at de fleste prostituerte er kvinner og de fleste klienter er menn, reflekterer samfunnsforholdene.
Det meste av det jeg sa om moralen i seksuell adferd i begynnelsen av denne artikkelen, gjelder likt for kvinner og for andre forhold enn dem mellom prostituert og klient. Det er imidlertid slik at de kvinner som ikke er i et seksuelt forhold, eller som søker sex utenfor et slikt forhold, ikke trenger en prostituerts tjenester. Slik er det bare. Og om de trengte en prostituert (mannlig for eksemplets skyld), ville det være vanskelig å finne en. Det er også bare slik det er.
Men slik jeg ser det er det også slik det ikke burde være. Kvinner er akkurat like berettiget til seksuell tilfredsstillelse menn, og hvis dette oppnås gjennom betaling, burde det være akkurt like lett tilgjengelig som for menn. Alle bevis tyder på at, gitt behovet, muligheten og rikdommen, vil kvinner betale for sex akkurat like mye som menn. Om du ser denne situasjonen som bevis for den stadige kvinnfrigjøringen eller en generell nedgang i moralske standarder, kommer helt an på hvor du står. Jeg er sikker på du vet på hvilken side av gjerdet jeg står.
Prostitusjon som sikkerhetsventil
Min konklusjon fra det jeg har lært i mitt yrke, er at de menn som oppsøker prostituerte er på utkikk etter seksuell spenning eller utløsning utenfor sine forhold, og ville gjøre det uansett om de betalte for det eller ikke. På tross av hva mange moralister og puritanere tror, truer ikke prostitusjonen på denne måten ekteskapet, men styrker det tvert imot ved å fungere som en sikkerhetsventil. Det skaper muligheter for seksuelle kontakter utenfor det faste forholdet uten de følelsesmessige komplikasjonene som lett oppstår med en ubetalt partner, f.eks. at partneren forelsker seg og forlanger at en mann forlater sin kone osv. Med unntak av situasjoner der sex foregår i løpet av ti minutter i en bakgate, innser jeg at det er umulig å garantere at ømme følelser og kjærlighet ikke oppstår, men i prostituert/ klientforholdet reduseres dette mest mulig, og en profesjonell bør være klar over farene i så måte. Kjærlighet var ikke en del av avtalen, og det er en del av den prostituertes jobb (ikke klientens) å kontrollere de følelsesmessige grensene i forholdet og holde det profesjonelt, på samme måte som mellom en lege og pasient.
Jeg hadde nylig en klient som forelsket seg i meg og ville gifte seg med meg. Siden jeg ikke elsket ham og ikke roter med andres følelser, selv ikke for penger, og ikke ville gifte meg med noen for pengenes skyld, måtte jeg bryte kontakten. Det hender fremdeles at jeg treffer ham og andre til middag. Så mye er det altså i påstandene om fiendskap og utnyttelse mellom prostituerte og klientene!
Prostituerte selger seg ikke
En prostituert er ikke en vare og det er heller ikke sex. Prostitusjon er en tjeneste og en prostituert selger samvær og sex som en tjeneste. Kroppen hennes er tilstede under transaksjonen som redskap, akkurat som hos enhver annen profesjonell selger av tjenester. En kirurg kan kun operere ved å bruke hendene, og trøste pasientene gjennom å snakke med dem. Når handelen finner sted bruker han kroppen, hendene og stemmen, for å praktisere den kunnskap han innehar. Arbeidstakere gir opp noe av kontrollen over egen kropp under arbeidet. Når transaksjonen er over går såvel den prostituerte som arbeidstakeren bort som frie individer med det de har tjent. Det verste man kan si er at både arbeidstakeren og den prostituerte leier ut sin kropp, tid, evner og kunnskaper for en pris. (Det er ikke for ingenting at unge mannlige prostituerte kalles «leiegutter»). Men eiendomsretten over disse egenskapene blir hos en selv. Den eneste måten en person kunne solgt seg selv som en vare var om vedkommende solgte seg som slave. Jeg mener at prostituerte på endel områder har mer frihet som individer enn mange arbeidstakere, siden de stadig kan forhandle seg frem til nye honorarer ved hver transaksjon og variere dem på samme vis.
For å komme tilbake til prostitusjon som yrke og moralen i det, vil jeg igjen vise til situasjoner hvor kundene forelsker seg i den prostituerte (og noen ganger omvendt). Den første situasjonen har inntruffet mange ganger i mitt eget og mine kollegers yrkesliv og gjør mer følelsesmessig skade enn noen form for fiendtlig eller misforstått innstilling fra samfunnet forøvrig. Det er selvfølgelig en risiko som alle terapeuter løper, med den forskjell at andre terapeutiske yrker respekteres og hylles av samfunnet, mens mitt ikke gjør det. Jeg skulle bare ønske at leseren kunne snakke med mine klienter slik disse snakker med meg, for å se hvor respektert vi er av våre klienter. Men jeg mistenker at mye av samfunnets fiendtlighet stammer fra at enkelte mennesker allerede vet eller mistenker dette, og at det virker truende for mange. Den ypperste hyllesten må vel være den som kom fra en av mine kunder da vedkommende betalte min mors sykehusopphold kort før hennes død. Jeg har aldri følt meg så lite mindreverdig i mitt liv!
Kontroll forkledd som omsorg
Jeg har snakket om den daglige situasjonen jeg møter i yrket mitt, fordi jeg ikke tror det er noen moral i å ha et intellektuelt ståsted som ikke er forenelig med ens følelsesmessige virkelighet. Slik sett er denne artikkelen et unntak fra det intellektuelle/akademiske standpunkt som tas av de fleste publikasjoner som utgis av Libertarian Alliance.
Jeg støtter det libertarianske standpunkt at vi først og fremst eier våre egne kropper og at vi kan gjøre med dem som vi vil, så lenge vi ikke skader andre. Av dette følger det at prostitusjon som en handling mellom samtykkende voksne mennesker ikke skal kunne kontrolleres av utenforstående institusjoner, uansett hva disse måtte være, eksempelvis stat, religion etc. Jeg mener sågar at det mest umoralske ønske av alle må være det å kontrollere, spesielt å kontrollere voksne mennesker som er enige om å ha sex, noe som i realiteten ikke skulle angå noen andre enn dem selv. (Personlig mener jeg at hverken barn eller dyr kan gi informert samtykke, så jeg begrenser frihetsbegrepet til voksne. Andre vil kunne være enig eller uenig i dette. Det er deres rett.)
Bak alle lovene som kriminaliserer prostitusjon ligger det ikke omtanke, men et ønske om kontroll forkledd som omtanke. Ønske om å påtvinge ens egen moral på andre, selv mot den andres vilje, og ønsket om å kontrollere, stammer vanligvis fra usikkerhet og frykt. Til dem som ønsker å kontrollere prostitusjon, og seksualitet generelt, vil jeg foreslå at de gransker sin egen frykt i stedet for å søke og kontrollere andre.
Libertarianismen hjelper prostituerte fordi den baserer seg på begrepet om eiendomsrett som en av hovedtesene, og fremholder at prostituerte eier sine egne kropper og burde være fri til å delta i betalt seksuelt samvær med sine klienter. Imidlertid håper jeg denne artikkelen har hjulpet leseren til å forstå at realitetene prostituerte lever under. Det var aldri min mening å bare fremføre et standpunkt.
Jeg hadde tenkt å skrive at denne artikkelen var skrevet av en ordentlig prostituert, ikke bare en intellektuell. Jeg skal omskrive det. Denne artikkelen er skrevet av en prostituert som også er en intellektuell. Og mens vi holder på med å avdekke myter: Blant mine prostituerte venner er også sykepleiere, skjønnhetsterapeuter, advokater, direktører o.s.v. Jeg var i likhet med Virginia Bottomley (sosialministeren o.a.), utdannet som sosialarbeider. (Og vi vil ikke ha noen hvisking på bakerste rad blant libertarianerne, hverken angående min eller Virginia Bottomleys tidligere yrke!) Prostituerte har ikke merkelapper eller kommer som stereotyper. Din arbeidsgiver, arbeidstaker, venn, faktisk alle du kjenner (inkludert menn), kan være eller ha vært prostituert. Jeg skulle vite det, noen av mine beste venner er prostituerte! Skremmende? Det kan du vedde på! Alt jeg sier er: Fri ditt sinn og riv av deg dine fordomsfulle og idiotiske lenker. Du er den eneste som taper på å ha dem på .
Prostituertes moralnormer
For å avslutte med en seriøs bemerkning: Jeg har prøvd å vise at prostituerte lever virkelige liv, tenker virkelige tanker og har sin egen moralske bedømming av hvor streken går. Deres moral er kanskje annerledes enn din, men den er ikke fraværende. Prostitusjon er ikke en abstrakt handling mellom to objekter, men en form for samvær mellom mennesker med alle sine innebygde gleder, problemer og høyder.
***
Oversatt av Frode Gjesdal.
Gjengitt med tillatelse fra Libertarian Alliance, 25 Chapter Chambers, Esterbrooke Street, LONDON SW1P 4NN
Hentet fra Ideer om frihet nr 1, 1994.
