I dag skal årets viktigste valg i USA avholdes, når velgerne i Wisconsin har siste anledning til å stemme på det syvende og avgjørende ledige setet i deres statlige høyesterett – det dyreste dommervalget i USA sin historie. Vi snakker om ca 500 millioner norske kroner brukt fra de to kandidatene, enten direkte eller via Super PACs.
Hvorfor er det valg på dommere i utg pkt?
For de fleste andre land høres det merkverdig ut å ha direkte valg på mennesker som skal representere den dømmende makt. Slik vi kjenner prosessen er det slik at en kandidat blir utnevnt av en komite og så godkjent/underkjent i Statsråd, eller rundt om i verden av respektive nasjonalforsamlinger (slik amerikanerne også gjør på føderalt nivå).
Svaret finner vi i hvordan USA ble bygd opp som nasjonalstat og deres sterke ønske om å være uavhengig av det føderale. Tanken er at jo flere direkte valg på sak/person, jo mer representativt blir (lokal)-demokratiet.
Hver enkelt stat har sin unike prosess, men underkant av halvparten har faktisk direkte valg på dommere som personvalg. I åtte av statene er det valg der partitilhørighet er nevnt på valgseddelen, mens i 13 (deriblant i The Badger State) er ikke partitilhørighet nevnt spesifikt.
Så hvordan er det så opplagt at velgerne skal vite hvem som mener hva?
Dette er kandidatene og kontrastene kunne IKKE vært større.
Ofte har slike valg gått under radaren. Svaret på spørsmålet ovenfor er at tilfeldighetene vil ha det til at nå som konservative Roggensack må pensjonere seg, så åpner det for flertall til den leiren/partiet som vinner i kveld. For det er 3-3 og med det syvende setet på valg i kveld.
Hos demokratene er kandidaten Janet Protasiewicz, som kommer fra storbyen Milwaukee og har frem til nå sitt dommervirke der. Hun kommer fra klassisk arbeiderbakgrunn, og hennes foreldre var begge aktive i fagforeningslivet.
Motkandidaten er velkjente (i Wisconsin), Daniel Kelly, som faktisk har vært dommer i deres Høyesterett før. Opprinnelig utnevnt av republikaneren Scott Walker (noen som husker han lengre?) i 2016 da et sete ble ledig. Fire år senere så stilte han til gjenvalg, men tapte det med over 10 % mot en annen liberal kandidat.
Kampanjen har vært lang, kostbar og stygg fra begge leire. Husk at her snakker vi om valg av en dommer, ikke politiker i utgangspunktet. Dog vil nok mange påstå at de begge vil lovgi fra «benken».
En av sakene som står i fokus er rett til abort, som fikk fornyet liv når nasjonale Høyesterett i fjor (Dobbs v. Jackson Women`s Health Organization) satt til side den velkjente avgjørelsen fra 1973 (Roe v. Wade) da de mente at det 14.grunnlovstillegg ikke gir rett til abort.
I lys av den avgjørelsen går man tilbake til Wiscinsin sin egen lov fra 1849, som tydelig forbyr abort. Siden da har både Wisconsin sin guvernør og justisminister (begge demokrater) forsøkt å få den 174 år gamle lover underkjent i rettsapparatet. Når saken om en stund vil dukke opp i statlige høyesterett, ja da er det tydelig hvor viktig abort er som sak og skillet mellom Protasiewicz og Kelly.
Vel så viktig er spørsmålet om «gerrymandering». På godt norsk, tegning av valgdistrikt. Som skal gjøres minst en gang hvert 10.ende år, og noe som republikanerne har vært flinke med å utnytte og utvide sin makt med.
Anerkjente og partiuavhengige Sam Wang gir Wisconsin sitt nåværende kart karakteren F, som er svakeste karakter. Det fordi dagens kart på ingen måte gjenspeiler demografi, statlig stemmetall og geografi (1)
Her vil Protasiewicz være åpen for å behandle saker fra borgerrettighets grupper, mens Kelly er krystallklar på at kartet skal forbli slik det ble tegnet i 2011.
Videre så står frontene steile i saker omkring arbeiderrettigheter og rett og galt med inngripen under Covid-19 . Så er de også rykende uenige om hvordan valg skal avholdes og over hvor lang tid. Igjen står de fjellstøtt i sitt standpunkt som gjenspeiler hva respektive partier mener om saken.
Det er grunn til å påstå at begge kandidater vil være en politiker i dommerkappe.
Dyreste valgkampanjen for en dommer noensinne
Som nevnt, så ender nok pengebruken nord for 500 millioner om man gjør om til norske kroner. Til sammenligning, et nesten like betydningsfullt valg i 2011 kostet 50 millioner.
Protasiewicz leder i små donasjoner fra folk bosatt i Wisconsin (en liten pekepinn på stemmer som kommer?), mens Kelly får sin hovedvekt av penger fra kjente og ukjente milliardærer bosatt i andre stater. Som Uhlein fra nabostaten Illinois.
Så skal det sies at venstresidas Protasiewicz har fått Spielberg og flere aktivister fra venstresiden til å gi 200.000 nok pluss.
Da er det lett å konkludere med at begge kandidater har mer enn nok av penger. Valget vil derfor ikke avgjøres av det. Så derfor:
Hvem vil vinne?
Basert på primærvalget avholdt i februar, så er Protasiewicz nærmest en majoritet av stemmene (46,4), men Kelly hadde en tøffere primærvalg-motstander i Jennifer Dorrow (som han slo med 24,2 mot 21,8 %). Slår man de summene sammen, er det allikevel ikke mer enn hva «demokratenes» kandidat fikk. De utestående prosentene tilhørte en mer progressiv kandidat med navn Everett Mitchell, så det er sannsynlig å anta de vil gå til Protasiewicz.
Så spørs det på valgoppslutningen da? Tallene fra valgkomiteen i staten viser rekord i forhåndsstemmer og etterspørsel etter «absentee ballots».
Med abort som kampsak så viser alle tall at yngre velgere lettere avgir stemme, og det da i hovedsak til de som vil beskytte retten til abort.
20 % stemte ved primærvalget, og det er nesten en dobling fra 2016 (3)
Det finnes ingen målinger fra dette valget, men veien til seier er kortere for «demokratenes» kandidat Janet Protasiewicz enn det er for Kelly. Noe også historikken fra valgnederlaget til Kelly i 2020 underbygger.
(1) https://web.math.princeton.edu/~sswang/wang16_ElectionLawJournal_gerrymandering-MD-WI_.pdf#page=15
(2, 3) https://elections.wi.gov/
