Kjære statsminister, finansminister, regjering og budsjettpartner SV!
Norge er skapt for å dele. Norge er et delingsprosjekt. Norge er fellesskap!
Vi skal bare betale litt til. Og i neste omgang bare enda litt til. Og så bare enda litt til.
Selvsagt er Norge fellesskap. Vi skal bare betale litt til det store fellesskapet, det eneste fellesskapet som betyr noe, nemlig staten og det offentlige. La oss bli tvunget til å betale litt til til dette fellesskapet, slik at vi blir istand til å dele litt mindre med de andre fellesskapene som vi ønsker å dele med. Og så litt til, og så litt til.
Staten og offentlig sektor i Norge er jo ikke stor nok fra før. Den må bare bli litt større. Og litt større. Og enda litt større. Nei, vent. Enda litt større enda en gang. Og enda en gang.
Den som har den sterkeste ryggen, må bære den største byrden. Ja, vi vet det. Ikke minst er vi i Norge supermenn. Unnskyld, superpersoner. Her i fedrelandet er det personer med så sterke rygger at de kan bære en offentlig sektor som er på 110 prosent av totaløkonomien. Den trenger bare å bli litt større et antall ganger. Det er vel egentlig ingen grenser for hvor mange ganger den kan bli litt større.
Og de rike i dette landet, til og med de aller rikeste i dette landet, er de som tjener over 750.000 kroner i året eller har noen som helst sparemidler i fond og aksjer. De har jo vært på fest under pandemien, må vite. Og ikke minst har de jo så sterk rygg.
De trenger bare å betale litt til, slik at det blir bare litt til til fellesskapets planer, og bare litt mindre til egne planer.
Bare litt! Bare!
