Kjære Sunniva og alle dere andre ‘antiwoke’. Nei, livene deres blir ikke ødelagt av å ytre en saklig mening på internett. Hvor dramatisk og paranoid går det an å bli? Dere har blitt det dere kritiserer – en gjeng som gjør en fjær til fem høns, og ikke klarer å skille mellom saklig kritikk og grandiose overdrivelser.
Det er ikke sånn at det å være såkalt ‘politisk ukorrekt’ er en kamp i oppoverbakke. Kommentarfeltene på Facebook og andre steder flommer over av innspill som er mildt sagt av den ukorrekte sorten. Aviser som Nettavisen og Subjekt publiserer kontrære artikler i fleng. Resett har vel de fleste hørt om. Denne type ytringer er altså ikke noe rødlistet fenomen, som er på nippen til å forsvinne fra meningsfaunaen. Denne offerrollen dere inntar er flau og uten rot i virkeligheten.
Jeg er selv liberalist. Det innebærer at jeg vil ha staten bort fra mest mulig av hverdagen min. Jeg vil handle min Kronenburg 1664 Blanc søndag kveld, ha mulighet til å selge kroppen min om jeg ønsker, og slippe å betale enorme mengder skatter og avgifter fordi staten vil bygge overdimensjonerte motorveier. Vet jeg hvordan det er å opponere og være en del av en meningsminoritet? Ja.
Det er faktisk ganske enkelt å være i opposisjon mot det etablerte i dag. Den eneste jobben du har, er å forholde deg saklig og unngå useriøs og menneskefiendtlig retorikk, så blir du ikke ‘kansellert’ eller ‘sensurert’. Jeg kjenner dem som bruker tid på å beskrive politikere som maktsyke sosiopater, psykopater og narsissister, og klager over at innleggene deres sensureres av det de kaller ‘mainstream media’. Å ikke publisere vrøvl og usakligheter er ikke meningssensur! Det bør antiwoke og andre kontrære ta innover seg.
Det går fint an å mene at det finnes to kjønn, uten å havne i trøbbel. Det er når du løper etter folk og skal fortelle dem hvilket kjønn de er, at du havner i minefeltet. Er det en uoverkommelig oppgave å respektere folks valg av pronomen, selv om du selv har et annet standpunkt? Nei. Er det viktig å merke sine opponenter som uvitenskapelige og hjernevasket fordi dem mener at det finnes et kjønnsmangfold? Åpenbart ikke. Risikerer du å bli konfrontert om du ikke respekterer andre mennesker? Absolutt, og slik bør det også være. Vi skal stå opp for hverandre når andre går over streken.
Det er viktig å skille mellom selve budskapet og måten budskapet kommuniseres ut på. Når antiwoke klager over sensur, påstås det at det er budskapet de blir tatt på – mens det egentlig er innpakningen. Vi ser ikke rødstrømper i mediene så ofte, heller – av samme grunn. Det er ikke så interessant med dem som først og fremst er sinte, og kompenserer mangel på kunnskap og argumenter med ladede begreper og nedlatende karakteristikker. Nei, hverken ‘woke’ eller ‘identitetspolitikk’ er endestasjon for en seriøs argumentasjonsrekke.
Jeg registrerer at selv Subjekt nå sier at antiwoke har gått for langt. Applaus til dem for å ha nok innsikt til å se at pendelen bør inn mot midten. Vi må kunne diskutere Leiv Eriksson og modernisering av litterære verk, uten at målet er å finne noe ‘politisk korrekt’ og jamre til krampa tar oss.
