Tidsskriftet «Ideer om frihet» ble utgitt fra 1980 til 2000. Liberaleren har fått tillatelse til å publisere artiklene fra tidsskriftet slik at de blir bevart for ettertiden. Denne artikkelen er hentet fra Ideer om frihet nr 2, 1995
Verdens mest fremtredende libertarianer, Nobelpris-vinner Milton Friedman bruker nå sine siste år til å arbeide med sine memoarer. Nedenfor følger et kort utdrag av et lengre intervju gitt til Reason nylig.
Reason: Du har i lang tid tatt til orde for mange av de samme ideer som Kongressen nå drøfter, som grunnlovfestet forbud mot budsjettunderskudd og flat inntektsskatt. Tror du Kongressen kan virkeliggjøre dine drømmer?
Friedman: Jeg er skeptisk. Det høres bra ut, men jeg forventet meg så mye av Reagan-administrasjonen og ble skuffet. Jeg er en stor beundrer av Reagan, og jeg har en mistanke om at mer kunne vært gjennomført dersom det ikke hadde vært for «den kalde krigen» og problemene i Nicaragua og El Salvador. Uansett er det ingen tvil om at selv om han snakket om å redusere statens makt, så lyktes han ikke. Han stoppet riktignok veksten, det skal han ha æren for, men fikk ikke til den massive reduksjonen han hadde håpet og planlagt. Det gjør meg nølende nå.
Kongressen snakker i riktig retning, men vil den virkelig bevege seg dit? Den viktigste reformen ville være begrensninger i antall perioder representantene kan sitt (term limits). Jeg er tilhenger av seks års grense. Fra et økonomisk ståsted er ett av de verste utslagene av vårt politiske system at vi får en ny skattelovgivning hvert eller annethvert år. Uansett hvor ille skattelovgivningen var, så ville den gjøre mindre skade dersom den fikk være i fred i fem år. Hvorfor endres den hele tiden? Fordi det er en effektiv måte å skaffe valgkampstøtte på. Noen lobbyister vil betale deg for å lage smutthull, og andre vil betale deg for å fjerne dem.
Dersom du kan få til en flat skatt uten fradrag eller unntak, Armeys plan vil trolig være fin, ville ikke den største fordelen være økt rettferdighet eller mindre forvridninger av incentiver. Den største fordelen ville være å få en slutt på disse endringene i skattesystemet nesten hvert år, som beriker hordene med skattejurister.
Reason: Hvorfor tror du at du har hatt mer suksess med å overbevise allmennheten enn andre fremtredende libertarianere?
Friedman: Jeg vet ikke hvordan jeg skal besvare det. Det er vel først og fremst fordi jeg fikk Nobelprisen i økonomi.
Reason: Men din status var høy også før dette?
Friedman: Ja, det er langt på vei riktig. Jeg tror det er fordi jeg har en solid basis i noe annet enn ideologi – nemlig i samfunnsvitenskapen. Jeg var ikke bare en misjonær eller ideolog eller filosof. Jeg var interessert i tenkningens historie, og mente jeg fant tilbake til noe fundamentalt fremfor å skape noe på nytt. Ayn Rand hadde ikke sans for fortiden. Hun ville gjenoppfinne verden. Hun var en ytterst intolerant og dogmatisk person som gjorde svært mye godt. Jeg ble aldri helt komfortabel med henne, og da mener jeg ikke personlig, siden jeg aldri møtte henne.
Murray Rothbard var en helt annen type. Jeg hadde endel kontakt med ham tidlig, men stadig mindre etterhvert. Det var hovedsaklig fordi jeg valgte å ikke bli involvert i det libertarianske partiet. Jeg har alltid ment at Murray Rothbard, i likhet med Rand, var en kultbygger og dogmatiker. Han var også alltid stygg mot meg og mitt arbeid. Det gjør meg ikke noe, men ga meg ingen lyst til å ha omgang med ham. Det er derfor ingen ideologisk grunn til at jeg holdt avstand til Rothbard, bare en personlig.
Reason: Jeg ser at du av og til kaller deg for libertarianer.
Friedman: Javisst.
Reason: Er det en innrømmelse i forhold til vanlig språkbruk?
Friedman: Ja, fordi uttrykket liberal er så misbrukt. Derfor er jeg Republikaner med stor R og libertarianer med liten l. Jeg er medlem av det republikanske partiet, ikke fordi de har noen prinsipper, men fordi det er måten jeg kan være til mest nytte og ha mest innflytelse på. Min filosofi er helt klart libertariansk. Dette begrepet er imidlertid ikke entydig, siden det er mange varianter av libertarianere. Anarkisten og tilhengeren av en begrenset stat deler mange av de samme fundamentale verdiene, men dersom du følger disse til sine røtter, så er de forskjellige. Det har liten praktisk betydning, siden vi begge ønsker å arbeide i samme retning. Jeg skulle ønske jeg kunne være tilhenger av å avskaffe staten.
Reason: Hvorfor er du ikke det?
Friedman: Fordi jeg ikke tror det er noen stabil samfunnsform. Når jeg ser på historien, ser jeg ingen eksempler, bortsett kanskje fra Island, på at et slikt system har vokst frem.
Reason: Samme innvendig kan rettes mot minimumsstaten. Den ser heller ikke ut til å være stabil over lengre tid.
Friedman: Det er jeg enig i. Jeg har en gang skrevet en artikkel om at et fritt samfunn er i ustabil likevekt, men at vi forsøker å bevare den likevekten så lenge som mulig. USA fra 1780 til 1929 er ikke noe dårlig eksempel på en libertariansk minimumsstat som varte lenge.
Reason: Har du blitt mer radikalt libertariansk med årene?
Friedman: Forskjellen mellom meg og folk som Murray Rothbard er at selv om jeg ønsker å finne ut hva det ideelle er, så er jeg villig til å diskutere endringer som er mindre enn ideelle, så lenge de peker i riktig retning. Selv om jeg ønsker å avskaffe sentralbanken har jeg derfor skrevet mye om hvordan Sentralbanken bør drives. Murray pleide å mobbe meg for min støtte til stykkprisfinansiering avi skolen. I dag støtter jeg et fullstendig skille mellom staten og undervisningssektoren. På dette området har jeg blitt mer ekstrem, ikke fordi jeg har endret ideologisk oppfatning, men på grunn av økt viten om hvordan skolevesenet fungerer og om historien. Jeg pleide å hevde at tvungen skolegang kunne forsvares på grunn av eksterne virkninger, men så oppdaget jeg arbeidet til E.G. West og andre, som påviste at mer enn 90% av befolkningen fikk skolegang også før den ble obligatorisk. Den store forskjellen er mellom marginalnytte og gjennomsnittsnytte. Marginalnytten av å ha 91% av befolkningen på skolen fremfor 90% rettferdiggjør ikke tvungen skolegang, men dersom bare 50% ellers ville få skolegang, ville jeg anse tvang som et akseptabelt virkemiddel.
Gjengitt med tillatelse fra Reason Magazine, juni 1995.
Reason Foundation, 3415 Sepulveda Blvd., Suite 400. Los Angeles, CA 90034.
Hentet fra Ideer om frihet nr 2, 1995.
