Konstitusjonalismens verdenshistorie

BOKANMELDELSE
The Gun, the Ship, and the Pen: Warfare, Constitutions, and the Making og the Modern World
Linda Colley
W.W. Norton & Company, 2021
512 sider

Linda Colley er født britisk og historieprofessor ved Princeton-universitetet i New Jersey, USA. Hun har skrevet en imponerende bred global konstitusjonshistorie. I The Gun, the Ship, and the Pen legges det spesielt vekt på sammenhengen mellom krigføring og konstitusjoner.

I mange tilfeller ser vi at krig eller faren for krig fremskynder prosessen med å etablere en konstitusjon, forteller Colley. Sammenkallingen av den franske stenderforsamlingen var forårsaket av krig, og så begynte den franske revolusjonen å rulle. Når det gjelder den amerikanske føderalkonstitusjonen og den unge nasjonens iver efter å spre budskapet om denne til andre nasjoner, peker historieprofessoren på at det ikke bare var basert på et ønske om å spre frihetsbudskapet, men også var en måte å kommunisere til verden at her hadde man etablert en sterkere sentralmakt, så her skulle ingen komme og prøve seg.

Colley gir mange eksempler, og de grunnleggende tekstene for ulike statskonstruksjoner kommer i mange varianter, både for republikker og monarkier. Det går klart frem at konstitusjoner er et opplysningstidskonsept. Vi får høre om det vi idag gjerne kaller konstitusjoner, dvs. lovtekster som i mer eller mindre grad begrenser makten, men også rene maktbekreftelseserklæringer, hvorav det er eksempler fra Russland og Kina. Den russiske ble misforstått og forbudt i Frankrike som farlig for den gjeldende orden.

Korsika og Napoleon

Ifølge forfatterinnen er det gjerne slik at samfunn som først har fått smake konstitusjonelt styre, lettere senere kan etablere konstitusjonelt styre dersom det initielt kom tilbakeslag. Hun spør seg om noe slikt kan være bakgrunnen for at Tunisia klarte seg forholdsvis bra gjennom den arabiske våren.

Linda Colley begynner historien på Korsika, på tiden da Genova herset med øybeboerne og før øya ble underlagt Frankrike. Tråden tas opp senere med en av øyas store sønner, Napoleon, en stor spreder av konstitusjoner. Colley antyder at Napoleon kan ha vært rausere med konstitusjonene han strengt tatt trengte å være for å befeste sin makt, fordi han så på seg selv som en frigjører og hans korsikanske bakgrunn med mektige overherrer.

Ifølge Colley bidro Napoleons inntog på den iberiske halvøy til å fremskynde uavhengighet i det spanske og portugisiske Amerika, selvom dette neppe var keiserens hensikt. Linda Colley bringer til leserens oppmerksomhet en tolkning av Mary Shelleys Frankenstein som nok vil være ukjent for de fleste: legen er Napoleon, og monsteret er den konstitusjonelle verden han skapte, med et liv lenge efter Napoleons bortgang.

Fra et land uten skreven grunnlov

Det kan synes som et paradoks at en slik konstitusjonshistorie skrives av en person som kommer fra et land som så langt har motstått presset til å ha en skreven grunnlov. Denne anmelder vil påpeke at den britiske union som et system uten en skreven konstitusjon er en sannhet med modifikasjoner. Man kan si at britene har en akkumulativ konstitusjonstradisjon. Den såkalt uskrevne konstitusjonen består i stor grad av mange skrevne lover som regulerer statsstyret – opparbeidet over tid (akkumulativ). Man har bare ikke alt samlet på ett sted (eller for Sveriges vedkommende: fire).

Historikeren gir oss allikevel innblikk i en vesentlig rolle for øyriket. På de britiske øyer har det vært skrevet konstitusjonelle historieverker, og forslag til skrevne grunnlover har heller ikke manglet. London har også vært en viktig bidragsyder til konstitusjoner andre steder.

Linda Colley har en teori om hvorfor kvinner så lenge ble ekskludert fra stemmeretten: det var kort fortalt betaling for militærtjeneste. Gjennom formalisering av konstitusjoner ble til og med kvinnenes deltagelse i styre innskrenket. Det var først med kvinnenes ikke-stridende bidrag til krigføring i den første verdenskrig – og ytterligere igjen i den andre – at kvinnenes stemmerett kom. Unntak fantes, men det var gjerne i små samfunn der dette byttesystemet ikke ga mening.

Colley viser også at svartes bidrag i kampstyrker på nordstatenes side i den amerikanske borgerkrigen kan ha fremskyndet deres stemmerett.

De opplyste konstitusjoners tid forbi?

Princeton-professoren tror sannsynligheten er liten for ytterligere utvikling i opplyst retning, da behovet fremover for å kjøpe lojalitet er lavt. En ganske så tykk oppfølgerbok kan nok skrives om akkurat det temaet, som Colley berører, men som ikke er dominerende i boken. Det er allikevel et viktig tema i verket, og det har verdi at det er andre enn folk i kategori med von Hayek, Rothbard og Hoppe skriver om slikt. Linda Colley selv henviser til selveste Montesquieu angående maktens muligheter til å ta med én hånd og gi med den andre. Hun kan fortelle at Japan med sine første ti år med fri konstitusjon fikk doblet skattenivået.

Forfatterinnen kan også fortelle om hvordan konstitusjonsskriving var en utbredt genre for folk både høyt og lavt. Dette minner denne anmelder om utvalget av utkast til vår egen riksforsamling og at noen av representantene til Riksforsamlingen hadde utarbeidet «en konstitusjon for en sengeforfatning». Colley har en egen liten del viet den norske prosessen. I beretninger om grunnlovsskrivingen i 1814 får vi gjerne høre at de mer radikale, republikanske franske grunnlovene fra 1793 og 1795 ikke var så aktuelle for eidsvoldsmennene, men Linda Colly viser til forskning (uten moderne verktøy for dataanalyse) som har funnet spor fra både 1791, 1793 og 1795 i den norske teksten.

Det synes å være en trend blant historikere å referere til den osmanske hovedstaden som Istanbul, også før det osmanske rikets fall. Colley deltar i denne trenden. Historikeren omtaler også konstitusjoner som politisk og konstitusjonell teknologi. Denne anmelder klarer ikke å bli fortrolig med det. Et primitivt lagringsmedium som papir kan være teknologi, riktignok gammel sådan. Måten å formidle og oppbevare konstitusjoner kan også være det, men at konstitusjonskonseptet i seg selv skulle være det, blir rart.

Den britiske historikeren synes å se en tendens til at etablering av en konstitusjon er en måte å vise at man er en moderne stat.

Boken har et noteapparat med en rekke henvisninger til videre lesning – samt et samlet person- og saksregister for lett oppslag.

Linda Colley har skrevet en svært interessant oversikt over konstitusjonalismens verdenshistorie fra ca. 1750 frem til våre dager. Boken er et viktig bidrag i forståelsen av forholdet mellom konstitusjoner og statsstyre. Den anbefales på det varmeste.