ICC, den internasjonale straffedomstolen, utstedte fredag arrestordre på Vladimir Putin og Maria Lvova-Belova. Sistnevnte er Russlands ombud for barns rettigheter. Begge er anklaget for å fasilitere bortføring av barn fra okkuperte områder i Ukraina som så blir adoptert bort til russiske adoptivforeldre.
For Putins del er det det rimelig å anta det ligger flere anklager i fremtiden.
Det ligger mer symbolsk enn rettslig kraft bak begivenheten. ICC har ingen mulighet til selv å arrestere de anklagede, men er avhengig av at et av 123 land som har ratifisert institusjonen pågriper de mistenkte. Hverken Russland, Ukraina, eller for den del USA, Kina eller India anerkjenner domstolen.
Denne institusjonelle avmakten er godt kjent gjennom Sudans tidligere illegitime president Omar al-Bashir (kom til makten etter statskupp i 1989, avsatt 2019), som på tross av arrestordre for folkemord fra 2008 har kunnet bevege seg nokså fritt i verden.
Det er likefullt et viktig skritt i riktig retning. Det åpner en formell dør for å holde Putin til ansvar, og legger samtidig en plikt på medlemslandene til å pågripe ham dersom anledningen byr seg. Dette blir mer et politisk enn juridisk spørsmål – det kreves både anledning og vilje – men det er nok sannsynlig at Putin har besøkt en rekke europeiske land for siste gang (frivillig).
Foruten Norge og europeiske land som Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia, er Japan, Brasil, Sør-Korea og Australia blant jurisdiksjonene Putin bør unngå mellomlandinger i for fremtiden.
